Også vikingene brukte brodder for ikke å gå på trynet på glatta

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

At vinteren kan være glatt, har vi balet med i over 1000 år her i dette vinterlandet.

Et relativt vanlig funn fra vikingtidsgraver er nemlig isbrodder.

Særlig i graver fra vikingtiden med sledeutstyr, så finner arkeologene også isbrodder, til både hester og mennesker.

– Mye av isbroddene til hest virker som om de kommer svakt forut for vikingtiden, fra 700-tallet, forteller Ragnar Orten Lie, arkeolog i Vestfold fylkeskommune.

På den tiden brukte man ikke hestesko. De ble introdusert først i middelalderen.

Hestebrodder fra vikingtiden. Foto: Olav Heggø/Kulturhistorisk museum

Isbroddene fra middelalderen finner arkeologene ofte i byene. Både i Oslo og Tønsberg har det vært mange funn.

Trekantede brodder funnet i Tønsberg. Denne typen ble brukt både under vikingtid og i middelalderen. Foto: Ellen C. Holte Kulturhistorisk Museum

Arkeologisk skisse av middelalder-funn fra Nedre Langgate i Tønsberg, som viser hvordan den trekantede brodden ville vært festet i lærstroppen. Foto: Forskning.no

– Arkeologene finner ikke bare broddene, men også sko med avtrykk etter bruk av brodder, forteller Orten Lie.

– I en middelalderby ville gatene vært brolagt med halvkløyvde tømmerstokker, så det er klart at det må ha vært veldig glatt.

Veldig glatte sko

Til vanlig er Espen Kutschera museumspedagog ved Bymuseet i Bergen.

På fritiden tar han historieinteressen et skritt lenger og lever den ut. Blant annet ved å lage sko sånn som man lagde dem under vikingtiden og middelalderen.

– Brodder er jo viktig i dag fordi man ikke skal falle og brekke lårhalsen. Men de fleste av dagens vintersko har en form for struktur under sålen, sier Kutschera.

– Det hadde de ikke i vikingtiden og middelalderen. Så broddene var vel så viktige den gangen. Faktisk ville det være helt umulig å gå på snø og is uten et eller annet under disse skoene, sier han.

Gjør jobben

Det vet Kutschera, for dette testet han for noen år siden.

Isbroddene som arkeologene har gravd frem, er av litt ulike typer. Kutschera valgte seg en trekantet variant med tre pigger som stikker ut gjennom en lærbit. Denne festes på skoen med reimer.

Veldig glatte sko

Til vanlig er Espen Kutschera museumspedagog ved Bymuseet i Bergen.

På fritiden tar han historieinteressen et skritt lenger og lever den ut. Blant annet ved å lage sko sånn som man lagde dem under vikingtiden og middelalderen.

– Brodder er jo viktig i dag fordi man ikke skal falle og brekke lårhalsen. Men de fleste av dagens vintersko har en form for struktur under sålen, sier Kutschera.

– Det hadde de ikke i vikingtiden og middelalderen. Så broddene var vel så viktige den gangen. Faktisk ville det være helt umulig å gå på snø og is uten et eller annet under disse skoene, sier han.

Gjør jobben

Det vet Kutschera, for dette testet han for noen år siden.

Isbroddene som arkeologene har gravd frem, er av litt ulike typer. Kutschera valgte seg en trekantet variant med tre pigger som stikker ut gjennom en lærbit. Denne festes på skoen med reimer.

Uten brodder er ikke disse skoene særlig tess på vinterføre, ifølge hobbyskomaker Espen Kutschera. Foto: Espen Kutschera

– De fungerte helt utmerket, melder museumspedagogen.

– De festes like godt rundt skoene som dagens varianter. De gjør absolutt jobben.

Gitt hvor glatte skoene på den tiden må ha vært, så tror Kutschera de fleste må ha eid et par isbrodder.

– Du hadde tre alternativer for å komme deg frem. Ski, islegger, eller brodder. Isbrodder må ha vært fast utstyr for de fleste, tror han.

Se video: Aldri opplevd før

Lurt med brodder i kamp

De tusen år gamle isbroddene er også skildret i tekst.

I den Islandske Eyrbyggja saga, nedskrevet på midten av 1200-tallet, får vi høre om Frøystein, som var litt smartere enn Steintor – sistnevnte må ha glemt å ta på seg riktig skotøy:

«Steintor hadde vondt for å stå då isflaka både var glatte og låg på skrå, Frøystein derimot stod fast på skobroddar og hogg hardt og ofte.»

En helt intakt isbrodd i Oslo

Ofte finner forskerne bare metallbitene fra broddene fordi læret i festestroppen har råtnet vekk.

Men under utgravinger i Middelalderparken i Oslo for et par år siden fant arkeologene en helt intakt isbrodd. Det syntes de var et av de gjeveste funnene fra den utgravingen.

– Metalldelen er ganske vanlig å finne, men å finne hele isbrodden med stroppen som man har brukt til å feste den i skoen – det har jeg aldri sett, sa NIKU-arkeolog Linda Åsheim til forskning.no.

Mange hadde nok råd til det

Et kjapt søk i databasene til Kulturhistorisk museum i Oslo gir over 150 treff på isbrodder fra hele Øst-Norge, forteller professor i arkeologi Marianne Vedeler.

Antagelig finnes det enda flere i samlingen, skjult under andre navn.

Broddene er av litt ulike typer. Noen er formet som trekanter, andre er stjerneformet, og noen er ringformet.

– De trekantede og stjerneformede typene går igjen også i middelalderen, sier Vedeler.

Også hun tror at mange eide et par isbrodder.

– I vikingtiden var nok jern et dyrere og mindre tilgjengelig materiale enn i middelalderen, men også da kostet jern en god del penger, sier hun.

Gryter av jern var for eksempel veldig kostbare, forteller professoren.

– For å spare på jernet «skodde» man for eksempel spader av tre, slik at bare tuppen var av metall, og resten var av tre. Likevel trenger man jo ikke så mye jern til å lage en isbrodd, så jeg vil tro at ganske mange ville hatt råd til slike.