Eksperter: Norge kan tjene på Ukrainas krig mot Russland

Bilde av en ukrainsk soldat som forberede en drone til bruk ved fronten nær Avdiivka i Donetsk-regionen.
Bilde av en ukrainsk soldat som forberede en drone til bruk ved fronten nær Avdiivka i Donetsk-regionen. Foto: Jefrem Lukatskyj / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Ukraina desperat trenger penger og støtte til å skaffe og utvikle våpen mot Russland, mener nordiske tech-eksperter at Norden har alt å vinne på hjelpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bruken av droner som kan løfte tungt, ble innført i det ukrainske forsvaret av sigarettsmuglere som ble mobilisert. Det er ikke noe vi er veldig stolte av, men det er hva det er, sa Anton Verkhovodov tørt til en lydhør forsamling på Høyskolen Kristiana mandag.

Den ukrainske partneren i investeringsselskapet D3 er for tiden på rundtur i Norden og Baltikum med to tech-eksperter, danske Esben Gadsbøll og norske Morten Irgens.

Budskapet er at de nordiske landene har tenkt for tradisjonelt om støtte til krigen i Ukraina.

Ønsker fortgang i våpenutviklingen

Trioen mener tempoet må opp voldsomt i utviklingen av nye våpen, og at gamle beslutningsmetoder går for langsomt.

Derfor har de etablert det de kaller Defence Innovation Highway.

Investor Anton Verkhovodov og markedsansvarlig Mykyta Rozhkov fra Ukraina redegjorde under en konferanse i Oslo mandag for hvor mye motstandskampen i Ukraina koster av penger. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Investor Anton Verkhovodov og markedsansvarlig Mykyta Rozhkov fra Ukraina redegjorde under en konferanse i Oslo mandag for hvor mye motstandskampen i Ukraina koster av penger. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Hensikten er at Ukraina skal vinne krigen ved hjelp av innovasjon. Så vår første prioritet er hvordan vi kan støtte den utviklingen som skjer i Ukraina, fordi det er der hastigheten er høyest, sier Gadsbøll til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste steg er at støttelandene, som Norge, selv skal investere i selskapene og sammen utvikle framtidens forsvarsstrategi.

Fått 23 milliarder

I slutten av oktober sluttet Norge seg til et dansk initiativ om å støtte ukrainske bedrifter direkte med penger i stedet for å donere av egne våpen.

Et sentralt problem for Ukrainas egen våpenindustri er nemlig at den sitter på stor og ubenyttet overkapasitet fordi landets regjering ikke har egne penger den fritt kan bruke til å bestille våpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det startet med at Danmark la 200 millioner euro i potten, så kom EU med 600. Siden har flere land sluttet seg til initiativet, så nå er det rett oppunder 2 milliarder euro (23 mrd. kroner) som er kommet inn, forklarer Gadsbøll.

Bilder av mer enn 800 FPV-droner under utpakking i den ukrainske byen Lviv tidligere i år da frivillige overrakte nesten 7300 droner til det ukrainske forsvaret. Foto: AP / NTB
Bilder av mer enn 800 FPV-droner under utpakking i den ukrainske byen Lviv tidligere i år da frivillige overrakte nesten 7300 droner til det ukrainske forsvaret. Foto: AP / NTB

Begge teknologiekspertene peker på at krigen byr på en unik mulighet for Europa å ta igjen noe av det teknologiske etterslepet som preger hele regionen. Mens USA og Asia er ledende i teknologikappløpet i verden, ligger Europa langt bak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vi virkelig kan hjelpe Ukraina med, er å kjøpe produkter fra de små og mellomstore oppstartsbedriftene. Øke produksjonen og øke innovasjonstakten. De har kapasitet. Men de har ikke nok penger til å kjøpe opp til kapasitet. Der kan vi hjelpe, sier Irgens.

Må komme Trump i forkjøpet

Gadsbøll er leder for bransjeforeningen Danish Tech Startups. Irgens er strategisk rådgiver for Høyskolen Kristiania i Oslo og viserektor ved avdeling for innovasjon og påvirkning ved Copenhagen Business School.

Begge brenner for å hjelpe Ukrainas egen gryende våpenindustri i krigen mot Russland. En krig de sier at Ukraina må vinne for at ikke hele Europa skal gå ut i en situasjon med konstant usikkerhet.

Det første som brenner, er å tydelig vise påtroppende president i USA Donald Trump hvor hans allierte i Europa har sympatien sin.

– Nå har vi to muligheter i Europa. Det ene er at vi sitter og venter på hva Trump gjør, og så reagerer vi. Det andre er at vi viser veien nå, vi viser et eksempel før Trump begynner å komme med sine løsninger, sier Gadsbøll.