NHO ber om avgiftsfrys etter hopp i grensehandelen

– Vi har brukt mer penger på grensehandel de ni første månedene av året sammenlignet med samme periode i fjor. Vi handler stort sett de samme varene, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Statistikk for perioden januar-september viser at nordmenn grensehandlet for 8,1 milliarder kroner.

I snitt brukte nordmenn 2060 kroner per dagstur over grensen. Størstedelen av utgiftene gikk til mat- og dagligvarer.

– I løpet av årets ni første måneder brukte nordmenn 3,3 milliarder kroner på mat- og dagligvarer, noe som tilsvarer nesten 41 prosent av den totale grensehandelen, skriver SSB.

28 prosent opp i tredje kvartal

Det ble handlet alkohol for nesten 1,1 milliarder kroner i de tre første kvartalene. Vin og brennevin utgjorde 7,5 prosent av grensehandelen, mens alkoholholdig øl og sider utgjorde 6 prosent.

– I tillegg gikk 5,8 prosent av grensehandelen til snus og 5,2 prosent ble brukt på sigaretter og tobakk. Brus og mineralvann utgjorde 7,4 prosent av varekurven, mens sjokolade og godteri sto for 4,5 prosent, skriver SSB.

Ser man på årets tredje kvartal isolert, altså juli, august og september, er økningen på 28 prosent fra i fjor.

– Etter pandemien har det tatt litt tid for reiseaktiviteten å ta seg opp. Det samme ser ut til å være tilfellet for grensehandelen. Selv om vi ser svingninger mellom kvartalene, så viser tallene at grensehandelen er økende, sier Henriksen.

NHO vil ha avgiftskutt

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke, er bekymret over utviklingen. Han peker på at Sverige har lavere avgifter på alkohol og tobakk enn Norge.

– Den kraftigste veksten i grensehandelen er på produkter som har høyere avgiftsnivå i Norge sammenlignet med Sverige, sier han til NTB.

Brubakk kommer med en beskjed til regjeringspartiene, som snart skal i budsjettforhandlinger med SV om neste års budsjett. I tråd med vanlig praksis har regjeringen foreslått å prisjustere avgiftene i budsjettet.

– For å dempe veksten i grensehandelen burde avgiftsnivået vært holdt likt fra 2024 til 2025, og myndighetene burde starte det arbeidet regjeringen lovet å begynne på i Hurdalsplattformen med å se på hva som kan gjøres med avgiftene for å få ned grensehandelen. Dette løftet har regjeringen ikke holdt, sier Brubakk.

Han peker spesielt på utviklingen på snus, som ifølge SSB står for 5,8 prosent av grensehandelen.

– For 2024 økte de norske avgiftene på snus mer enn de andre norske avgiftene. Sverige har redusert avgiften på snus. Dette betyr at snus relativt sett er blitt mye rimeligere i Sverige enn i Norge. Snus er åpenbart en prisfølsom vare, og prisforskjellene mellom Norge og Sverige bidrar til grensehandel, sier han.