Norsk militærekspert: – Jeg tror ikke Putin er interessert i å utløse nok en krig
Hvor sannsynlig er det at Russland vil begi seg ut på nye krigseventyr når krigen mot Ukraina er over? Svært liten, mener en av Norges fremste eksperter.
– Nei, jeg tror ikke Putin er spesielt interessert i å utløse nok en krig, på nok et frontavsnitt, mot verdens mektigste allianse, samtidig som han daglig mister mellom 1000 og 1200 soldater hver dag i Donbas.
Det sier professor ved Stabsskolen ved Forsvarets Høgskole, Tormod Heier.
– Han vil bruke mange år på å bygge opp igjen det russiske forsvaret og i mellomtiden vil Nato-landene fortsette sin opprustning. Det springende punktet er bare om Nato-landene har den politiske viljen og samholdet som trengs for å møte hybride russiske operasjoner som forsøker å holde seg under terskelen for krig, minner Heier om.
– For hver dag som går tappes Russland for krefter
Etter to og et halvt års høyintensiv krigføring, står krigen i Ukraina og vipper. Russland har fordel av å være størst målt i befolkning, antall soldater og militær kapasitet. Ukraina, på sin side er helt avhengig av våpenleveranser fra sine vestlige allierte. Stanser den, er slaget tapt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes alt om krigen i Ukraina her
– Det er liten tvil om at de europeiske Nato-landene ikke er forberedt på krig mot verdens største land, Russland. Men heldigvis for europeerne så er Russland trukket inn i en hengemyr på kontinentets nest største land. For hver dag som går tappes Russland for krefter siden stadig mer av statens menneskelige, økonomiske og materielle ressurser kanaliseres inn mot Donbas. Dermed har europeerne bedre tid på seg til å bygge opp en troverdig styrke. Men også dette vil ta mange, mange år. Og det vil koste enormt med penger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er det bare USA som kan
Professor Tormod Heier understreker hvor avhengig Europa vil være av USA dersom det smeller. Presidentvalget i USA kan derfor bli skjebnesvangert for Europas fremtid.
– Det er ingen i Europa som kan samordne, planlegge og lede store flernasjonale operasjoner ved et eventuelt russisk angrep mot Baltikum, Finland, Polen eller Norge. Det er det bare USA som kan. Det Europa mangler er stort sett alt mulig, det vil si flere soldater og flere store luft-, sjø- og landmilitære avdelinger som sammen er trent og utstyrt for å forflytte seg raskt over store avstander, for så å gjennomføre en godt koordinert høyintensiv kampoperasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Tok ut ammunisjon fra Nord-Korea
– Det er dels Trumps fortjeneste
Natos nye generalsekretær har gitt Donald Trump kredit for å ha pushet på Nato-land til å investere mer i forsvar, og for å ha pekt på trusselen fra Kina. Heier er langt på vei enig.
– Ja, det er dels Trumps fortjeneste, siden han med dette skremmer de europeiske Nato-medlemmene fra å fortsette reisen som amerikanske gratispassasjerer. For hvorfor skal europeerne, som tross alt har en årlig verdiskapning som er seks ganger den russiske målt i årlig BNP, som har tre ganger så stor befolkning som Russland og dobbelt så mange soldater som Russland, bare betale rundt 65 prosent av Nato-utgiftene.
– Her har Trump et godt poeng
– Her har Trump et godt poeng, som styrkes ytterligere ved at USA selv har et historisk budsjettunderskudd, 40 millioner borgere under fattigdomsgrensen, og en middelklasse som ikke har fått økt kjøpekraft siden midten av 1970-tallet, forklarer Tormod Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig gir han Russlands president hovedæren for at Nato har våknet og rustet kraftig opp.
– Vi må også takke Putin for økte Nato-investeringer. Hadde det ikke vært for hans beslutning om å invadere Ukraina i 2022 ville aldri demokratiene lenger vest giddet å bruke masse penger på forsvar, mener Heier.
– Store byråkratiske hindringer
Selv om Nato nå ruster opp uten sidestykke, ser han likevel flere farer ved dagens struktur.
– Europa har ikke et standardisert jernbanenett. Det er også store byråkratiske hindringer mellom europeiske land når det gjelder transport av soldater, våpen og ammunisjon på tvers av grensene. Dette byråkratiet reduserer tempoet i de overføringene som trengs for raskt å deployere store styrker tett på de russiske grensene, særlig hvis de kommer lenger vestfra på kontinentet, som for eksempel fra Tyskland, Frankrike, Nederland eller Spania, påpeker Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at mange av de vestlige styrkene vært gjennom en outsourcing for å spare penger tidligere på 2000-tallet.
– Fly og tungtransport i luften, på vei og på jernbane er overlatt til sivile kommersielle aktører. Hvorvidt disse sivile aktørene har beredskap, nok kapasitet og vilje til å bevege seg inn i en mulig kampsone, og utsette seg selv for skade eller død, er svært usikkert, påpeker han.
Video: Putin med klar advarsel
– Det tar mange, mange år
Tidligere sjef for de amerikanske styrkene i Europa, generalløytnant Ben Hodges, har tidligere advart mot at Nato ikke har tilstrekkelig missil- og luftforsvar for å beskytte havner, flyplasser og kritisk infrastruktur.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi mangler tilstrekkelig luftvern, militær mobilitet, ammunisjon og tankesett for å være fullt klar for en storstilt konvensjonell krig, advarer den pensjonerte generalen, i følge Kyiv Independent.
Artikkelen fortsetter under annonsenProfessor Tormod Heier er langt på vei enig.
– Ja, dette stemmer. Demokratiene er ikke særlig interessert i å bruke penger på forsvar med mindre det ikke er svært presserende. Nå er det presserende, men det tar mange, mange år for en vestlig forsvarsindustri, som i 30 år har prioritert småkriger mot geriljastyrker i Midtøsten og Sentral-Asia å innrette seg til krigsproduksjon mot verdens største land. I tillegg er det politiske landskapet i USA og Europa svært polarisert.
– Dette reduserer tempoet i beslutningene
Professoren viser til utviklingen hvor stadig flere ytre høyrepopulistiske partier får innflytelse i politikken.
– Dette reduserer tempoet i beslutningene fordi det tar lang tid å oppnå konsensus. Ikke minst om noe så kontroversielt som forsvarsmateriell. I konkurransen med andre sosiale kostnader knyttet til massiv innvandring, økte matvarepriser, mangel på medisiner og bedre helsetjenester, vil krigsproduksjon til Ukraina og egne forsvar kunne tape. Særlig blant de ytre høyrepartiene som gjerne vil ha en snarlig deal med Russland i Øst-Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sårbarheten til Nato ligger i viljen
– Hvor er Natos svakest?
– Natos styrker og svakheter måles ofte i politisk vilje og militær evne. På den militære evnen er Vesten langt overlegen Russland, både i kvalitet på operasjonene, i den teknologiske utviklingen, og i antall soldater og våpensystemer. Sårbarheten til Nato ligger i viljen, det vil si i det politiske motet som trengs for å sette hard-mot-hard i møte med russiske motparter. Den beste måten å teste samholdet i Nato på vil være å fremprovosere en krise under terskelen for krig, for eksempel i Baltikum eller Svalbard, for så gradvis å øke voldsutøvelsen forsiktig, for å se om Natos politikere tør å overføre styrker til området eller ikke, svarer Tormod Heier.