Tidligere denne uken la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fram en ny rapport som tar for seg hva det norske forsvaret kan lære av krigen i Ukraina, både på land, på sjøen og i lufta.
Oberstløytnant André Kosiander er blant forfatterne av rapporten som blant annet tar for seg hvor viktig luftvern for har vært for den ukrainske forsvarskampen. Overfor ABC Nyheter forklarer oberstløytnanten at betydningen av luftvern er overførbar til Norge.
– Det å ha tilstrekkelig med luftvern som kan dekke lang- mellom- og kortdistanser er ekstremt viktig. Det har vi også sett at politikerne har skjønt i form av den nye langtidsplanen. Satsingen på luftvern er nødvendig.
Det var i april i år regjeringen lanserte det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) omtalte som et historisk løft for det norske forsvaret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTo måneder senere ble det klart at alle partiene på Stortinget stilte seg bak langtidsplanen, som blant annet inneholder midler til luftvern som skal kunne beskytte militær og sivil infrastruktur mot angrep.
Se video: Russland: Slår tilbake
På spørsmål om vi har sett noe nytt som har overrasket det norske forsvaret når det gjelder russisk luftkrig viser Kosiander til russiske angrep mot sivile i Ukraina.
– Den russiske viljen til å gå etter sivile mål var noe vi var delvis klar over. Brutaliteten russerne har vist er en bekreftelse. Når de ikke klarer å ta ut militære mål så prøver de å knekke moralen ved å ta ut sivile mål relativt vilkårlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese mer om krigen i Ukraina!
Ifølge FFI-rapporten har Russland i mangel på luftoverlegenhet i høy grad begrenset seg til kryssermissiler, ballistiske missiler og droner i luftangrep mot Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenI den innledende fasen av fullskalakrigen var missilangrepene rettet mot tradisjonelle militære mål. Etter hvert fokuserte russerne på blant annet forsvarsindustri og kommunikasjonsinfrastruktur.
Da disse angrepene viste seg å ikke ha noen avgjørende effekt har Russland vist seg villig til å angripe rene sivile mål og sivil infrastruktur.
I rapporten heter det at «erfaringen har høy overførbarhet til norske forhold, fordi det må forutsettes at Russland vil vektlegge bruken av slike våpen stor vekt i enhver fremtidig krig».
Ifølge rapporten skyldes dette blant annet at Russlands ordinære bakkestyrker har vist seg å være langt svakere enn antatt, og at «angrep på sivile mål derfor vil være desto mer omfattende, for å slite ned sivilbefolkningens evne og vilje til fortsatt motstand».
Siden i fjor sommer har det russiske flyvåpenet i større grad benyttet seg av glidebomber i angrep mot Ukraina. Disse bombene er i konvensjoneller bomber ustyrt med vinger og GPS for å henholdsvis kunne fly lenger og med høyere presisjon treffe utpekte mål på bakken.
I FFI-rapporten står det at erfaringen med glidebomber i Ukriana har høy overførbarhet til norskeforhold:
«Fordi glidebomber er effektive og billige våpen som det inntil videre er meget vanskelig å stanse, og som russerne derfor må forventes å bruke i stor skala i enhver fremtidig krig».
