Vertikalt landbruk er i vekst, men prisen er høy

Det er mangel på dyrkbar jord mange steder i verden. Løsningen er å dyrke i høyden med næringsrikt vann, mener mange forskere og investorer.
Det er mangel på dyrkbar jord mange steder i verden. Løsningen er å dyrke i høyden med næringsrikt vann, mener mange forskere og investorer. Foto: LM Otero / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har forskere funnet en måte å gjøre denne dyrkingsmåten billigere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).

Babylons hengende hager ble anlagt for rundt 2400 år siden. Det kan ha vært et tidlig vertikalt landbruk.

Det er også eldgammelt landbruk å dyrke planter i næringsrikt vann. I moderne versjon kalles det hydroponikk. Blant annet har Nasa prøvd ut metoden for å dyrke mat i verdensrommet.

De siste tiårene har dyrking i høyden uten jord fått ny giv.

Å dyrke mat vertikalt sparer plass, men det er også mange andre fordeler, ifølge forskere fra det nederlandske universitetet Wageningen.

Vil øke matproduksjonen

Vertikal dyrking av grønnsaker innendørs er mulig på steder der det er for tørt, mørkt, kaldt eller varmt til å dyrke ute i jorda på tradisjonelt vis.

Vertikale gårder kan etableres i store byer, nær forbrukerne. Det gjør klimaavtrykket og transportkostnadene lavere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne dyrkingsmetoden kan bidra til å dekke fremtidens matbehov i en verden med klimaendringer, urbanisering og stadig økende befolkning, skriver de nederlandske forskerne i sin studie.

I mange land har gründere og landbrukere satset på store, kommersielle innendørsanlegg. Der dyrkes salat, urter og grønnsaker i høye hyller.

Verken jord eller insekter

Jorda er erstattet av næringsrikt vann som fordeles i riktig mengde via rør. Slik blir vannforbruket lavt. Lys og luft er regulert. Ved å dyrke i høyden, får man inn massevis av planter på langt mindre plass enn det som kreves på et jorde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om anlegget er lukket, er det ikke behov for plantevernmidler. Insekter, fugler og andre skadedyr får ikke tilgang.

Avlingene blir derfor større. Det blir mindre svinn, lover vertikaldyrkerne.

Teknologien er inspirert av drivhusdyrking. Noen kombinerer derfor kunstig lys og varme med sollys. Det krever mindre energi, men er også mindre forutsigbart. Foto: Lano Lan / Shutterstock / NTB
Teknologien er inspirert av drivhusdyrking. Noen kombinerer derfor kunstig lys og varme med sollys. Det krever mindre energi, men er også mindre forutsigbart. Foto: Lano Lan / Shutterstock / NTB

Problemet med vertikal dyrking er at det er dyrt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I store, kommersielle anlegg får plantene konstante og optimale miljøforhold. Men lys, varme, avkjøling og luftregulering gir høyt energiforbruk. Det koster penger.

Her har de nederlandske forskerne funnet en løsning.

Kunnskap om planter sparer penger

Svaret ligger i naturen. Der får ikke planter optimalt lys og vann hele tiden. Ulike grønnsaker, urter og salater har ulike behov i ulike faser.

Derfor mener forskerne at i stedet for å pøse på med like mye lys for alle planter gjennom i hele vekstfasen, bør man bruke kunnskap om den enkelte planteart og regulere lyset deretter. Det vil gi innsparinger.

Forskerne mener kostnadene kan reduseres med 12 prosent.

De ser for seg en kombinasjon av kunnskap om artene, sensorer som overvåker vekstfasene og nye varianter som er spesielt avlet for vertikalt jordbruk.

Forskerne testet ut på spinat, som er vanlig i vertikale dyrkingsystemer. I stedet for å gi jevnt lys alltid, varierte de lysintensiteten etter spinatens egenart. Det fungerte. Spinaten vokste like godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Rene Notenbomer / Shutterstock / NTB
Foto: Rene Notenbomer / Shutterstock / NTB

To fluer i en smekk

Forskerne presiserer at det de kaller dynamisk miljøkontroll ikke er testet på alle mulige grønnsaker og salater. Det er heller ikke testet i stor skala. De oppfordrer bøndene til å variere lyssettingen på ulike avlinger for å finne balansen mellom høy kvalitet og høyt utbytte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Japan har de drevet vertikalt landbruk i 20 år. Danmark, USA og andre land fulgte raskt etter. Banker, investeringsselskaper og bedrifter som Ikea og Google Ventures satser penger på landbruk i høyden.

I Norge startet Onna Greens i Moss med vertikal dyrking for et par år siden. De har som mål å øke den norske produksjonen frukt og grønt. I dag importeres for eksempel 60 prosent av salaten vi spiser, ifølge E24.

I Trøndelag samarbeider forskere med selskapet Columbi Farms om en vertikal gård, gjødslet med avføring og fõrrester fra settefisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsker Didrik Ulleberg ved Sintef kaller det å slå to fluer i en smekk. Utslippet av næringssalter blir mindre fra fiskeoppdrettet, samtidig som de blir brukt i lokal matproduksjon, ifølge magasinet Gemini.

Referanse:

Elias Kaiser mfl: Vertical farming goes dynamic: optimizing resource use efficiency, product quality, and energy costs. Frontiers in science, 24. september 2024