Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg: – Det har vært en reality check

Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022 har Nato blitt to land sterkere og det har fosset inn penger i flere forsvarsbudsjetter over hele Europa.

I juni ble det klart at alle partiene på Stortinget var enige om en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2025 til 2036. Enigheten tilsier at det til sammen skal brukes 1635 milliarder kroner på forsvar de neste 12 årene. Forslaget til langtidsplanen ble først lagt frem av regjeringen i april.

Skal vi tro Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg har det samtidig skjedd en holdningsendring lenger ned på rangstigen i Forsvaret samtidig som regjeringen har åpnet lommeboken.

– Det er ingen tvil om at Ukraina-krigen har påvirket soldatene våre. Sett fra forsvarsledelsens ståsted har dette vært positivt. Det har vært en reality check for mange unge soldater at krig også kan oppstå i Europa.

Se video: Russland slår tilbake

Redusert folkehøgskolefaktor

Wenneberg legger ikke skjul på at det rett etter krigens utbrudd skapte usikkerhet og bekymring blant nye soldater og pårørende.

– Men da de fikk satt seg inn i hva dette innebærer, senket skuldrene seg. En større andel av de vernepliktige tar jobben sin veldig alvorlig og vil gjøre sitt for sin avdeling og nasjonen, sier sersjantmajor Wenneberg.

– Veldig mange er mer motiverte for trening og førstegangstjeneste. De forstår alvoret og folkehøgskoleforventingen er redusert.

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) la frem forslaget til langtidsplanen i april ble det klart at regjeringen ville styrke Forsvaret med 20.000 flere vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen.

Denne regjeringstrioen la fram sitt forslag til langtidsplanen for Forsvaret under en pressekonferanse ombord på kystvaktskipet KV Bjørnøya i april. Da Stortinget vedtok langtidsplanen i juni ble den økonomiske rammen økt med ytterligere 11 milliarder kroner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Krigen har bekreftet veldig mye

Det norske forsvaret består ikke bare av vernepliktige soldater. Mange er ansatt som soldater, og flere av disse bidrar til trening av ukrainske soldater som skal sendes tilbake til hjemlandet for å møte den russiske krigsmakten ved fronten.

– Blant de ansatte soldatene ser man mye av det samme som blant de vernepliktige. Det er en utrolig stor iver etter å få bidra i trening av ukrainske soldater, noe som oppleves svært meningsfylt, sier Wenneberg.

Ekspert mener Nato er bedre rustet enn Russland i Arktis

LES SAKEN

Samtidig bidrar krigen med informasjon relevant til trening av norske styrker, opplyser sjefssersjanten.

– Vi ser at krigen har bekreftet veldig mye av det vi allerede trener på og visste. Men vi har også lært noe og tilpasset treningen vår etter dette. Krigen har definitivt gjort soldatene mer skjerpet og motiverte.

Ukrainske soldater under trening i regi av norske soldater tilknyttet Heimevernet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Utstyr sendt i retning Ukraina

– Vil du si at Forsvaret i sin helhet har endret seg som følge av Ukraina-krigen?

– Ja, og vi merker at samfunnet rundt oss forstår bedre hvorfor det er nødvendig å bruke mye penger på et sterkt forsvar, og det setter vi pris på. Mye av fokuset, tiden og ressursene våre går til å understøtte Ukraina gjennom trening og donasjoner, og hente inn erfaringer for å se hva dette betyr for oss.

Putins nye atomdoktrine: – Skaper mer usikkerhet

LES SAKEN

I likhet med mange andre vestlige land har Norge bidratt med våpen og annet militært materiell til Ukraina.

– Har det blant soldater kommer negative reaksjoner på trening- og materiellstøtten Norge gir Ukraina?

– Nei, vi opplever at soldatene er udelt positive til støtten og ønsker å bidra. De som midlertidig er uten materie en periode da det er donert, er naturlig nok utålmodig etter å få det raskt erstattet. Samtidig sier alle jeg har snakket med at materiellet gjør mer nytte i Ukraina.

Se video: Kampfly skyter ned drone

Tillitsvalg: – Vi grenser til et land i krig, med tydelig brutal krigføring

Johanne Haarklou Jensen er hovedtillitsvalgt for Hæren. Foto: Sondre Mosdal / Forsvaret

Johanne Haarklou Jensen er hovedtillitsvalgt i Hæren, som er én av tre våpengrener i det norske forsvaret. På spørsmål om hvordan hun erfarer at krigen har påvirket vernepliktige soldater i Hæren svarer hun at norske hærsoldater ønsker mulighet for å kunne trene og øve mer for å utvikle seg selv.

– Dette er med på å skape trygghet og kampkraft. Spesielt er forståelsen for hvorfor de går i grønt, øver på å krige og forsvare freden i Norge viktig, og kanskje viktigere nå enn tidligere.

Videre forklarer hun at det er ikke ukjent blant de førstegangstjenestegjørende i Hæren at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer spent enn på lenge.

– Vi grenser til et land i krig, med tydelig brutal krigføring. Dette har en naturlig påvirkning på de som er inne til førstegangstjenesten i Hæren. Arbeidet og innsatsen de legger ned i en historisk tid som dette er viktig.