Bør vi slutte å bruke ordet klimaangst?

Klimaangst er et ord som ofte blir brukt om unge mennesker som er bekymret for klimakrisen.
Klimaangst er et ord som ofte blir brukt om unge mennesker som er bekymret for klimakrisen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forskere har undersøkt hvilke assosiasjoner vi har til ordet klimaangst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

– Jeg er redd for at begrepet klimaangst kanskje kan være med på å fyre opp under en polarisering rundt klima. Og skape misforståelser om hva de unge egentlig mener, føler og ber om. Det avsporer kanskje diskusjonen.

Det sier Thea Gregersen, som er en av forskerne bak en studie om dette begrepet. Forskerne har forsøkt finne ut hvordan vi reagerer på ordet klimaangst og hvordan vi forstår begrepet.

Hva er det egentlig?

Gregersen forteller at det er ingen enighet i forskningslitteraturen om hva klimaangst egentlig er.

Det gjør det vanskelig å bruke ordet, mener hun.

– Både i media og i forskningen har ordet klimaangst blitt brukt for å beskrive alt fra bekymring, for eksempel i saker om antall unge som svarer at de er svært bekymret for klimaendringene i spørreundersøkelser, til alvorlige symptomer forbundet med angstdiagnoser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når definisjonene er så ulike, blir det vanskeligere å beregne hvor mange som faktisk opplever klimaangst.

– Hvis det ikke er enighet i forskningen om hva ordet betyr, og om ikke media helt selv vet det når de bruker det, hvordan er det meningen at den generelle befolkningen skal forholde seg til klimaangst? spør hun.

Mer negative til klimaangst enn bekymringer

Forskerne fant ut at folk reagerte mer negativt på ordet klimaangst enn på ordet bekymret når personer snakket om klimakrisen.

  • 27 prosent av deltakerne oppfattet begrepet klimaangst som irrasjonelt og overdrevet.
  • 52 prosent av deltakerne i undersøkelsen ga en nøytral beskrivelse av begrepet klimaangst.


– I vår studie er de aller fleste ganske positive til at unge faktisk burde ha en påvirkning på klimapolitikk, uansett om de har klimaangst, er bekymret for klimaendringene eller er opptatt av klimasaken, sier Gregersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skaper splittelse

Hun er bekymret for at de negative assosiasjonene til begrepet klimaangst skal skape større splittelse mellom grupper som er uenige i hvordan klimakrisen skal håndteres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I denne studien ser vi at ordene man bruker, kan ha konsekvenser. For eksempel kan det påvirke i hvilken grad man støtter at unge menneskers frykt for fremtiden skal ha påvirkning på klimapolitikk.

Den gruppen som hadde mest negative assosiasjoner til begrepet klimaangst, var den eldste gruppen med menn. De var også lite bekymret for klimakrisen.

Christian Palacios Haugestad forsker på forståelse av klimaangst i samfunnet, ved Universitet i Oslo.

– Hvis begrepet klimaangst gjør at samfunnsdebatten fokuserer mer på hva vi føler om klimaet og hva vi kan gjøre med hva vi føler, så kan det hende vi er på et litt navlebeskuende spor.

Forventninger til unge

– Det er ikke sånn at alle unge er voldsomt bekymret for klimaendringene, og det er nok mange som ikke kjenner seg igjen i dette klimaangstbegrepet, forteller Gregersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig, forteller Haugestad, har veldig mange unge stor forståelse for at andre unge kan være veldig bekymret.

– Når begrepet diskuteres, så vil mange si seg enige i at det er grunn til bekymring og trekke frem at de selv er bekymret, men at det er mange andre ting å være opptatt av.

Det er en oppfatning av at unge skal være bekymret for klima, det er en forventning, ifølge Haugestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig så har vi satt opp mange kulturelle forventninger om et visst nivå av livskvalitet som ofte kobles til høyt forbruk, forteller han.

Media spiller også en rolle i hvordan unge blir framstilt og hvilke forventinger vi har til dem.

– Det er nok mange unge som ikke helt kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, og det er kanskje ikke så rart når de på mange måter ikke har sett så mye effekt av å ytre sine bekymringer for eksempel etter «skolestreik for klima»-demonstrasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angst i dagligtalen

Det er ikke kun når det er snakk om klimaet at angst blir brukt i dagligtalen. Angst er et ord som mange bruker for å snakke om ting som egentlig ikke er angst, men bekymringer.

– Følelsen av angst er ikke noe sykt eller farlig i seg selv. Det er ikke nødvendigvis noe problem å bruke ordet angst i dagligtale, for angst er noe alle kan oppleve i møte med en uoversiktlig trussel, sier Gregersen.

– Problemet er at ordet angst også kan være forbundet med kliniske diagnoser og dårlig mental helse, spesielt med irrasjonell og overdreven bekymring. Om man bruker ordet angst, for eksempel i forbindelse med klimabekymring, kan det være at noen assosierer det med dette.

En del mennesker opplever sterke følelser knyttet til klimakrisen, og Gregersen oppfordrer til at disse skal bli tatt på alvor.

– Noen mennesker har så sterk bekymring for klimaendringene at det kan bli problematisk for dem. Det er viktig at vi tar det på alvor, at de får hjelp og at det også kan snakkes om slike opplevelser i forskning og media.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjelder ikke bare de unge

Det er ikke bare de unge som er bekymret for klimakrisen, selv om det ofte kan virke sånn.

– Begrepet klimaangst har nok blitt koblet tett opp mot det stereotypiske bildet av unge skolestreikere, som ofte portretteres som unge og ofte kvinner, forteller Haugestad.

En gruppe han trekker fram, som ofte blir glemt i diskusjonen om bekymringer rundt klima, er urbefolkning.

– Mange grupper urbefolkning kan være tettere på miljø- og klimaforandringer og ha mange flere levde erfaringer med naturinngrep og tap av muligheten til å utføre kulturelt viktige aktiviteter.

Når klimaangst kun blir brukt for å beskrive de unge, så ekskluderer det andre grupper som kanskje også opplever stor bekymring rundt klima, påpeker han.

– De negative klimafølelsene er typisk noe høyere blant unge, men forskjellene er faktisk ikke så veldig store. Om vi skal bruke ordet klimaangst for å beskrive sterk klimabekymring, får vi i alle fall bruke det i mediesaker om «Ola, 54 år» også, sier Gregersen.

Referanse:

Thea Gregersen, Rouven Doran, Charles A. Ogunbode, Gisela Böhm, How the public understands and reacts to the term «climate anxiety», Journal of Environmental Psychology, Volume 96, 2024.