Milliardæren Rannfrid Rasmussen har gjort ett av barna arveløs

Rannfrid Rasmussen døde i april, 89 år gammel. Nå arver sønnen nesten alt, og datteren arver ingenting.
Rannfrid Rasmussen døde i april, 89 år gammel. Nå arver sønnen nesten alt, og datteren arver ingenting. Foto: Kjell Inge Søreide / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardæren Rannfrid Rasmussen etterlot seg fire barn. Ett av barna arver nesten alt, mens én arver ingenting. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rannfrid Rasmussen døde i april i år, 89 år gammel. Da var hun god for omtrent ni milliarder kroner. Formuen stammer fra aksjer hun selv en gang arvet.

Av de fire barna er det sønnen Per Otto Rasmussen Dahl som arver størsteparten av verdiene, mens datter Sissel Rasmussen Dahl ikke arver noe. De andre arvingene må dele på noen få prosent av formuen.

«Min datter Sissel Rasmussen Dahl skal ikke arve flere aksjer etter meg», lyder det i testamentet til den avdøde milliarderen.

Det skriver Fædrelandsvennen.

Konflikt

Bakgrunnen for skjevfordelingen skal blant annet være en konflikt mellom mor og datter. Rasmussen Dahl hadde fått noen aksjer i gave av moren, som hun ville selge internt innad i familien i 2008 og 2011. Det ville ikke moren.

Datteren trosset moren, og solgte aksjene likevel. Det er ikke gitt noen forklaring i testamentet på hvorfor moren var i mot salget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er heller ikke gitt noen forklaring på hvorfor de andre søsknene får så liten andel av formuen, mens bror Per Otto Rasmussen Dahl får størsteparten.

På spørsmål fra Fædrelandsvennen om hva sønnen mener om fordelingen, forteller sønnen at han ikke ble overrasket.

– Jeg har lenge vært innforstått med at min mor ønsket at jeg skulle representere hennes familiegren i Rasmussengruppen AS etter hennes død, og at dette ville få konsekvenser på en eller annen måte for aksjefordelingen i testamentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge arvelovenhar livsarvingene, altså barna eller deres etterkommere, har rett til en pliktdelsarv, som i utgangspunktet utgjør to tredeler av arven, og denne skal fordeles likt mellom barna. Denne delen av arven kan arvelateren ikke testamentere til andre, heter det på regjeringens nettsider. Pliktdelsarven er likevel aldri større en 15 ganger grunnbeløpet (tilsammen om lag 1,8 millioner kroner) til hvert av barna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skaper splid

Datteren Sissel Rasmussen Dahl er tydelig kritisk til fordelingen.

– Hun har skrevet et testament som bare skaper problemer og splid i familien i flere generasjoner framover. Jeg er fortvilet over testamentet, forklarer hun.

I Rannfrid Rasmussens testament kommer det også frem at etterkommerne skal dele inntektene fra blant annet salg av to leiligheter i Kristiansand, og en hytte i Høvåg.

I tillegg finnes det noen millionbeløp satt av til den nå avskaffede arveavgiften. Det beløpet skal tre av fire søsken fordelen mellom seg. Sissel Rasmussen er nemlig ekskludert fra denne delen av arven også.

Nå har søsknene samtaler om fordelingen av arven. Diskusjonen er ikke avsluttet ennå. Per Otto Rasmussen Dahl sier til Fædrelandsvennen at de diskuterer løsninger hvor søstrene vil få en større del av arven enn det er testamentert for.