Var kvinner som levde sammen før i tiden lesbiske eller bare gode venner?

Nære og romantiske vennskap mellom to personer av det samme kjønn ble ikke ansett som uvanlig på 1800-tallet. (Illustasjon: Ukjent / 1895 / Nasjonalbiblioteket)
Nære og romantiske vennskap mellom to personer av det samme kjønn ble ikke ansett som uvanlig på 1800-tallet. (Illustasjon: Ukjent / 1895 / Nasjonalbiblioteket)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjønn og seksualitet ble oppfattet annerledes på tidlig 1800-tall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

«Petronelle Nielsen og Dorothea Wretmann bodde sammen som to søstre. De hadde også opprettet gjensidig testamente til gunst for den lengstlevende....»

Dette sto det om Petronelle Nielsen i en bok fra 1926.

Var de to kvinnene virkelig som søstre? Eller var det noe mer mellom dem?

I nyere tid har historikere funnet at Petronelle Nilsen kan regnes som skeiv. Hun var nemlig en av de første kvinnene i Norge som skrev om forelskelse og kjærlighet til andre kvinner.

Allerede fra 1824 begynte Nilsen å skrive dagbøker, og hun skrev også om sine reiser.

Portrett av Petronelle Nilsen. (Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket)
Portrett av Petronelle Nilsen. (Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket)

Ikke bare var hun en av de første norske skeive kvinnene vi vet om. Hun er også en av de få fra den tiden som i det hele tatt beskrev det vi i dag opplever som skeiv kjærlighet.

Fortsatt står vi kanskje overfor det samme problemet som i 1926: Det kan være vanskelig å vite om det vi leser om fortidens personer betyr at de var skeive. Om de var homofile eller lesbiske. Eller om de bare så annerledes på vennskap enn det vi gjør i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortiden gjennom moderne øyne

– Hvordan vi ser på seksualitet og hvordan vi ser på kjønn i dag er annerledes enn hvordan man forsto ting før i tiden. Så det å kalle noen i fortiden skeiv er jo i seg selv en vanskelig greie.

Det sier Tonje Louise Skjoldhammer, som forsker på skeiv kvinnehistorie på 1800-tallet. Hun mener at man skal være forsiktig med å definere legningen til personer fra fortiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være vanskelig å se på folk fra fortiden med den kunnskapen vi har om skeive i dag, sier hun.

– I det samfunnet vi lever nå blir nære forhold mellom mennesker av samme kjønn ofte kodet som skeive. Mens på 1800-tallet var det kjempevanlig å ha intense, romantiske, vennskap både mellom kvinner og menn, forteller Skjoldhammer.

Fortellinger fra velstående kvinner

Historiene til kvinnene som levde på 1800-tallet blir viktige når man skal se på hvilke muligheter skeive kvinner hadde for å leve slik de ønsket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under den første halvdelen av 1800-tallet var kvinner avhengig av å ha en mann i livet.

– På det tidspunktet hadde ikke kvinner rett til å forvalte sin egen økonomi, eller drive yrkes- eller handelsvirksomhet. Da er du veldig prisgitt mennene i livet ditt, som er økonomisk ansvarlig for deg. Det var som regel enten en ektemann eller far, forteller Skjoldhammer.

Dette gjorde det vanskelig for kvinner å leve med andre kvinner, men for de velstående var det enklere.

– Kvinner fra øvre middelklasse, borgerklassen og oppover hadde ganske stort rom for å kunne bo sammen med andre kvinner og aldri gifte seg. Så lenge du hadde litt tilgang på penger, så du kunne bosette deg et sted separat fra familien din, så hadde du plutselig mye større muligheter for å ikke gifte deg.

Levde mer usynlig

Annerledes var det for kvinner som ikke tilhørte de øvre samfunnslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har veldig lite kildemateriale om kvinner fra lavere samfunnslag. Disse kvinnene skrev ikke om seg selv, de skrev ikke dagbøker eller brev. De kunne som regel ikke skrive eller lese. De hadde heller ikke tid til å reflektere over livet sitt og hvordan de hadde det. Så det er veldig vanskelig å si hvordan det var for skeive kvinner fra lavere samfunnslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mer dokumentasjon om mannlig homofili, særlig fordi homofili var forbudt mellom menn. Loven som forbød menn å ha sex med hverandre ble opphevet i 1972. De som ble straffeforfulgt finnes det dokumentasjon på i rettsbøker og dommer.

Siden kvinner i liten grad ble straffeforfulgt er det lite materiale fra kvinner som levde i lesbiske relasjoner. Det bidrar til at det er vanskelig å finne ut av hvordan disse kvinnene levde.

Kvinner som lever sammen

Det var heller ikke helt uvanlig for kvinner å leve sammen, og ofte ble ikke dette sett på som unormalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke før mot slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet fikk man ord og begrep for å kunne si at disse to vennene her er det noe rart med. Før så man på dette innenfor rammene av vennskap, sier Skjoldhammer.

Derfor ble ikke disse kvinnene mistenkeliggjort. Det er heller ikke sikkert at disse kvinnene var skeive, men at de uansett valgte å ikke bo med menn.

– Det virker som om det kreves at det er en eller annen øvrighetsperson som bryr seg for at det skal skje noen ting. Det er ikke en gjennomgående samfunnsidé at dette er en synd og en skam, noe ulogisk og noe som det er viktig at vi følger opp. Det er mer en stilltiende aksept på et vis.

Holdninger i samfunnet

Holdningene resten av samfunnet hadde rundt at to av samme kjønn bodde sammen, hadde betydning for hvilke konsekvenser det fikk.

Skjoldhammer trekker fram et eksempel fra 1844, som er et unntak fra at kvinner i liten grad ble straffeforfulgt for lesbiske relasjoner. Simonette Vold ble anmeldt for «omgjengelse mot naturen» med to av sine tjenestejenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For lokalsamfunnet var ikke dette noe nytt, og det virket ikke som at de opplevde det som problematisk.

Derimot ble det annerledes da bygda fikk en ny sogneprest.

Hva kan vi lære av skeive kvinner fra fortiden?

– Noen tror at fortiden var et mørkt og grusomt sted og spesielt for skeive. At hele historien til skeive er en lang lidelseshistorie. Selvfølgelig, for en del var det det, men ganske mange tror jeg bare sklei under radaren og aldri ble lagt merke til, forteller Skjoldhammer.

Fortsatt, er det mye som har endret seg til det bedre for skeive i dagens samfunn.

– Det er lettere å leve som skeiv i dag. Jeg tror det blir dumt å si noe annet enn det. For det å kunne gi uttrykk for hvem du er., å kunne finne andre som ligner på deg selv, å kunne være en del av et større miljø – det er jo ikke noe vi har noe dokumentasjon på at folk har hatt i fortiden i Norge.

– Det er viktig å trekke fram at kvinner også har en skeiv historie, selv om det har blitt skrevet om før. De blir kanskje ofte glemt.

Referanser: