Lek måtte vike for strukturert læring, viser evaluering av seksårsreformen

Seksårsreformen har vart i nesten 30 år. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Seksårsreformen har vart i nesten 30 år. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Seksåringene skal fortsatt gå på skolen, slår kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fast. Men hun åpner for justering for å sikre at det blir mer lek.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Seksårsreformen er kommet for å bli. La det ikke være noen tvil, sa Nordtun da hun tok imot evalueringsrapporten fra Oslo Met tirsdag.

Det er nå 27 år siden seksåringene for første gang inntok klasserommene. En hovedintensjon var at det første året skulle være lekbasert – et slags førskoleår som skulle fungere som overgang mellom barnehage og mer formell skole.

Det har fungert sånn passe, gikk det fram av sluttrapporten. Selv som seksåringene trives, og lærerne er engasjerte, varierer det stort i hvor stor grad det legges til rette for lek og lekbasert læring.

– Oppsummert kan vi si: Ja, barn trives i skolen, men de savner leken, sa professor Elisabeth Bjørnestad, som har ledet evalueringsarbeidet.

– Leken har mistet sin posisjon. Den utnyttes ikke i barns naturlige potensial for læring. Skoletradisjonen synes å ha seiret litt, sa hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer høytlesing, mindre bokstavlæring

Bokstavlæring starter tidlig i førsteklasse, og det brukes mye tid på det, ifølge rapporten. Flere lærere oppgir at bokstavinnlæring tar tid fra andre aktiviteter, og samtidig er det mindre høytlesing nå enn før. Ofte leser læreren høyt bare når barna spiser matpakken sin.

Dette er bekymringsfullt med tanke på utvikling av lesemotivasjon og fremtidige leseferdigheter, mener forskerne. De konkluderer med at norskundervisningen samlet sett virker noe smal.

Rapporten inneholder en rekke forslag for å forbedre skolen for seksåringene. Blant annet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Høytlesing bør prioriteres jevnlig.

* Mer matematikk i første klasse. Det bør også omfatte mer enn tall og tallforståelse – som måling og tidlig algebra.

* To pedagoger per klasse over 15 barn på første trinn. Økt kompetanse på lek og begynneropplæring i lærerutdanningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Gi lærerne mer handlingsrom for å tilpasse undervisningen til klassen.

* Sørge for at elevene har tilgang til arealer ute og inne som er egnet for lek. Kommunene bør vektlegge det når de skal bygge eller rehabilitere skoler.

Foreslår heldagsskole i førsteklasse

Forskerne har også vurdert å innføre heldagsskole for første- og andreklassinger, og de kom til at det vil være en god idé.

– Det er behov for større fleksibilitet til å kunne tilrettelegge for kortere undervisningsøkter gjennom hele dagen, heter det i rapporten.

Skoledagen er i dag stort sett lagt opp som to bolker som varer i 90 minutter, avbrutt av storefri og spisepause midt på dagen. Det betyr ikke at elevene sitter stille og lytter til læreren i 90 minutter, understreket Bjørnestad. Likevel mener forskerne at heldagsskole gir bedre mulighet til å veksle mellom planlagte og frie aktiviteter, uten at det totale timetallet i fagene øker. Men en slik løsning vil kreve tettere samarbeid med skolefritidsordning/aktivitetsskole (SFO/AKS).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordtun vil vurdere justeringer

I 2020 ble det innført nye læreplaner. Forskerne mener disse åpner for mer lek enn tidligere, men sier at observasjonene ble gjennomført kort tid etter at fagfornyelsen ble innført. Pandemien har også forsinket omleggingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordtun vil gi skolene mer tid, men sier hun også vil se på behovet for ytterligere tiltak.

– Trivsel er kjempeviktig for læring og utvikling. Så påpeker forskerne at det er variasjon i hvor mye lek det er i klasserommene, og at læreplanene gir rom for enda mer lek og praktisk læring. Det er en utvikling vi skal bygge videre på, sier hun.

– Viser at også Norge bør ha førskole

KrF mener derimot at det ikke er noen grunn til å se utviklingen an. Evalueringen viser at førsteklasse må erstattes av en førskole, mener stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

– Statsråd Nessa Nordtun og forskerne bak evalueringen slår fast at leken har en liten plass i skolen i dag, men vil ikke gjøre noe særlig med det. Det er nedslående, sier Ropstad. Funnene viser at førsteklasse må erstattes med førskole, slik man har i Danmark, Sverige og Finland, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Rødt vil seksårsreformen til livs. Mye i rapporten peker på at «lekeåret» som ble lovet, ikke ble en realitet, konstaterer partiets utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt.

Høyre mener derimot at skremmebildet av en stillesittende Ipad-skole ikke stemmer, og at rapporten vitner om stort handlingsrom for frilek og lekbasert læring. Utdanningspolitisk talsperson Margret Hagerup har også merket seg anbefalingen om mer høytlesing.

– Det er en lavthengende frukt, som det ikke burde være vanskelig å få til mer av, sier hun.