Røyking i Norge: Fra fabelaktig til forbudt

1910: Automatisering, masseproduksjon og lavere priser i tobakksindustrien gjør sigarettrøyking vanlig, særlig for menn. Intense reklamekampanjer kobler røyking til modernitet, raffinement og eleganse.

1942: Under andre verdenskrig innføres rasjoneringskort på tobakk. Boken «Tobakk til eget bruk» om dyrking hjemme selger 33.000 eksemplarer.

1946: Rasjonering opphører, og myndighetene gir tobakk status som et nødvendighetsgode. Marshall-hjelpen ga røyk til befolkningen.

1950-tallet: Røyking er en del av det sosiale liv. Folk eksponeres for røykende forbilder på TV og i film og reklameannonser. Politikere, kongelige og toppidrettsfolk blir hyppig sett røykende.

1954: En undersøkelse viser at 75 prosent av mannlige og 45 prosent av kvinnelige leger røyker hver dag. Det er mer røyking blant leger enn blant gjennomsnittet for befolkningen.

1960: Boken om Skikk og Bruk skriver «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet, kan risikere å legge en demper på hele selskapet».

1964: Amerikanske studier slår fast at lungekreft og hjerte-kar-sykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten får stor oppmerksomhet i Norge. Motstanden mot røyking øker, og Stortinget nedsetter ‘Utvalg for forskning i røykevaner’ året etter.

1967: Røykevane-utvalget anbefaler koordinert innføring av reklameforbud, helseadvarsler, opplysningstiltak og røykesluttiltak.

1971: Statens tobakksskaderåd opprettes.

1972: De første statlige opplysningskampanjene om røykingens helseskader lanseres. Begrepet passiv røyking dukker opp.

1975: Loven om vern mot tobakksskader setter et totalt forbud mot all tobakksreklame, innfører helseadvarsler på tobakkspakkene og 16-års aldersgrense for kjøp og salg av tobakk.

1981: Den Norske Lægeforenings landsstyre oppfordrer regjeringen til å arbeide for at Norge kan bli et røykfritt samfunn innen år 2000.

1984: Tobakksskadeloven utvides med flere og større helseadvarsler på tobakksvarer.

1988: Den såkalte «røykeloven» trer i kraft, et vern mot passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Fra begynnelsen av 1990-årene reduseres forbruket av sigaretter raskt.

1995: Aldersgrensen for kjøp og salg av tobakk høynes til 18 år.

2003: En utredning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt konkluderer med at 16 prosent av alle dødsfall skyldes røyking.

2004: 1. juni innføres forbud mot å røyke innendørs på alle serveringssteder.

2006: SIRUS og Statens arbeidsmiljøinstitutt slår fast at innføringen av «røykeloven» har ført til økt trivsel, bedre selvopplevd helse, bedre luftkvalitet, god etterlevelse, få håndhevingsproblemer og ingen endringer i besøksfrekvens og inntjening på serveringsstedene.

2008: JL Tiedemans tobaksfabrik legger ned sin produksjonsavdeling i Norge. All tobakksproduksjon på norsk jord er dermed eliminert.

2013: Synligheten av tobakksprodukter blir gradvis mindre. Stortinget vedtar forbud mot tipakninger og opphør av røykerom i offentlige virksomheter.

2017: Standardisert innpakning av tobakksprodukter innføres fra 1. juli.

(Kilder: Store norske leksikon og Folkehelseinstituttet )