Danskenes «sosialistdronning» gikk fra nei til ja til EU: – Står man utenfor, skjer ingenting

I EU-parlamentet er det få som bryr seg om hva Norge mener, sier danske Margrete Auken. Men hun skulle gjerne hatt norske kolleger i parlamentet. – Vi kunne utgjort en nordisk kraft, mener hun. Foto: Bibiana D. Piene / NTB
I EU-parlamentet er det få som bryr seg om hva Norge mener, sier danske Margrete Auken. Men hun skulle gjerne hatt norske kolleger i parlamentet. – Vi kunne utgjort en nordisk kraft, mener hun. Foto: Bibiana D. Piene / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Danske Margrete Auken gikk fra å være iherdig EU-motstander til å bli glødende tilhenger. Hun skulle gjerne hatt Norge på laget i EU-parlamentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å måtte ta del i alt, unntatt innflytelsen, det må man altså være nordmann for å mene er sexy.

Margrete Auken setter i en gapskratt. Den 79 år gamle presten og politikeren er EU-parlamentets eldste kvinnelige representant og ifølge danske medier det nærmeste man kommer politisk adel i Danmark.

Nå runder Auken 20 år i EU-parlamentet, men gir seg etter valget i juni. Da har hun vært politiker i 55 år.

Steil EU-motstander

Allerede i 1979 ble hun innvalgt til det danske Folketinget som representant for Socialistisk Folkeparti – SVs søsterparti i Danmark. Den gangen var hun steilt imot EU.

– Det var jo alle partier på venstresiden den gangen, minnes Auken, som fortsatt regner avdøde SV-leder Berge Furre blant sine beste venner.

– Vi var jo redde for at lille Danmark bare skulle forsvinne i det store, vemmelige EU. Men slik har det jo ikke blitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1972 sa et flertall av danskene ja til å bli med i EU, og utover 1980-tallet begynte Auken gradvis å endre syn.

– Hvorfor snudde du?

– I 1972 handlet alt bare om markedet og hva som ville bli dyrere og billigere med medlemskap. Men EUs politiske visjoner begynte å vokse fram, særlig på miljøfeltet, og det ble stadig klarere for meg at det ikke er helt «tosset» å være med. Det ble mer og mer klart at man hadde bruk for den politiske overbygningen som EU utgjør.

– Får gjort «nada»

Auken og et par andre gikk deretter i bresjen for å få hele venstresiden til å skifte syn på EU. De lyktes. I 2022 tok det rødeste partiet, Enhedslisten, skrittet helt ut og sa ja til å være med i EUs forsvarssamarbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Norge hevdes det gjerne at ved å stå utenfor står vi friere, for eksempel i internasjonale spørsmål?

– Ja, men hvor mye får dere egentlig gjort? Hvor stor innflytelse har dere? Det er jo nesten «nada», sier Auken og lager en smal glipe mellom tommel- og pekefinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes ingen annen innflytelse enn medinnflytelse. Står man utenfor, skjer det ingenting, slår hun fast.

Det er vel kjent at Norge har liten innflytelse over de vedtakene som blir fattet i EU, som ofte blir gjeldende lov også for nordmenn.

– Her i parlamentet er det få som bryr seg om hva Norge mener, sier Auken.

Vil ha Norge med

Fra vinduet på kontoret høyt oppe i parlamentsbygningen i Strasbourg har den gamle presten utsikt til byens gedigne katedral.

Margrete Auken ser tenksomt ut av vinduet. Så retter hun et blått blikk mot NTB og sier at hun gjerne ha skulle sett at Norge tok skrittet fra EØS-avtalen til fullt medlemskap.

– Da kunne vi fått til et reelt nordisk samarbeid. Uten Norge er det ikke mulig å få Sverige og Danmark til å samarbeide. Men sammen kunne vi fått til mange felles posisjoner og blitt en kraft i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv små land kan spille en meget stor rolle, sier hun.

– Det sies ofte at EU har et stort demokratisk underskudd?

– Det er nok delvis riktig, særlig når det gjelder Ministerrådet. Der foregår diskusjoner og forhandlinger bak lukkede dører. Det er skrekkelig. Vi må styrke det europeiske demokratiet, sier Auken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Følger de ikke med?

– I et avisinnlegg nylig skriver SV-nestleder Ingrid Fiskaa at «den europeiske venstresiden i all hovedsak er skeptisk til EUs politikk og EUs flytting av makt (…) Gjennomgangstonen er at EU fører en markedsliberalistisk politikk med nedskjæringer i velferd og arbeidsløshet som resultat». Stemmer det?

Margrete Auken ser ut som et spørsmålstegn. Øynene blir kulerunde.

– Er det riktig? Det er jo helt tvert om! I Europa er det mer og mer tydelig at EU-motstanden tilhører de ekstreme høyrekreftene. Si meg, følger hun ikke med?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Auken dunker fingeren i skrivebordet og påpeker at EU, foruten å være en pådriver for klimapolitikk, har innført en lang rekke standarder innen blant annet arbeidsliv, helse og finans.

– Ta for eksempel skattepolitikken. I dag er store selskaper transnasjonale, og vi er nødt til å ha noen felles regler. Ellers er vi sjanseløse, sier hun.

– Demokrati i praksis

Tirsdag vedtok EU-parlamentet også en ny naturrestaureringslov som pålegger medlemslandene å restaurere og sikre økosystemer.

– Dette greide vi trass i en voldsom lobbyisme fra mektige landbruksselskaper. Det er demokrati i praksis. Og det er det ingen enkeltland som hadde greid alene, sier Auken.