Forskerne fant noe overraskende da de døde sjåførene ble obdusert

Hva ligger bak når noen dør eller blir hardt skadet i en bil? Her er en av de undersøkte bilene. (Illustrasjonsfoto: OUS).
Hva ligger bak når noen dør eller blir hardt skadet i en bil? Her er en av de undersøkte bilene. (Illustrasjonsfoto: OUS).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske menn får oftere enn vi visste hjerteinfarkt og dør naturlig bak rattet. Og en ganske stor andel sjåfører i dødskollisjoner har antakelig tatt sitt eget liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overlege Jan Mario Breen har sett på alle obduserte dødsfall etter trafikkulykker i Sørøst-Norge over flere år.

– Vi fant at hele 70 prosent av alle bilførere over 55 år som selv hadde forårsaket kollisjonen, hadde trange kranspulsårer, eldre infarktforandringer i hjertet eller i hjernen eller andre hjerneforandringer.

Mange av sjåførene som hadde en slik sykelig tilstand, kan ha fått et plutselig akutt illebefinnende – og dødd av dette – mens de satt bak rattet.

– Dette handler gjerne om eldre menn, forteller Jan Mario Breen til forskning.no.

Han har studert dødsfallene i sin doktorgradsavhandling ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

Klarte å tråkke på bremsen

En stor del av disse omkomne sjåførene hadde greid å tråkke på bremsen.

Sjåføren hadde dermed ofte senket farten før ulykken inntraff. Den avdøde hadde da ingen skader som kunne forklare dødsårsaken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi fant at blant sjåførene som selv forårsaket en kollisjon hvor de døde, så var medisinsk sykdom direkte årsak til dødsfallet hos 12 prosent av dem, sier Breen.

Se video: Går berserk bak rattet: – Herregud!


Men noen klarte ikke å bremse

– Men så har du dem som ikke greier å bremse ned og som kolliderer med et annet kjøretøy i høy hastighet.

Om en bil kolliderer med et annet kjøretøy, kan det være spesielt vanskelig å fastslå sikkert hva som var dødsårsaken hos bilføreren. Særlig dersom de som obduserer både finner sykelige tilstander og dødelige skader.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi fant at blant sjåførene som selv forårsaket kollisjonen og som døde av skader, så var medisinsk sykdom muligens en medvirkende faktor til hendelsen hos så mange som 16 prosent, forteller Breen.

Dette er noe vi absolutt bør være klar over når vi ser på alvorlige ulykker i trafikken, mener forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjåfører dør fortsatt

Det har vært en sterk nedgang i antallet drepte og hardt skadde i trafikken i Norge de siste tiårene.

  • Fotgjengere dør langt sjeldnere enn før.
  • Blant de minste barna våre omkommer i gjennomsnitt nå ett barn i trafikken årlig.
  • Blant barn og unge fra 5 til 15 år er antallet sterkt skadde og omkomne halvert bare etter år 2000.

Går vi tilbake til året 1970, så døde det 560 mennesker på norske veier. Nå kan vi oppleve år der under 100 mennesker dør i trafikken.

Da hører det med at det er blitt tre ganger så mange biler på veiene.

Og at ulykker med motorsykkel og moped nå utgjør rundt 20 prosent av alle omkomne. Flere el-sparkesykler og ATV-er bidrar til også til dødsulykker.

På tross av dette, så har altså antallet omkomne i trafikken gått kraftig ned. Men en gruppe som ikke har hatt den samme nedgangen i dødsfall, er sjåførene som selv sitter bak rattet.

Hvorfor er det slik?

Undersøkte alle dødsulykker

Jan Mario Breen har i doktorgraden sin samlet forskning fra i alt fire ulike studier på kollisjoner med bil i Norge.

Jan Mario Breen fant ut mye da han undersøkte de døde sjåførene. Foto: Privat
Jan Mario Breen fant ut mye da han undersøkte de døde sjåførene. Foto: Privat

Doktorgraden er et resultat av samarbeid mellom rettspatologer, traumekirurger og egne ulykkesgranskere ved Oslo universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rettspatologer er eksperter på å undersøke årsakene til plutselig død. De utfører obduksjoner, og de leter etter skader eller sykdommer som kan ligge bak et dødsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tre år rykket et eget team av ulykkesgranskere ut og undersøkte bilene.

De snakket med overlevende fra ulykkene, pårørende, politi, helsepersonell og granskere fra Statens vegvesen.

Fant ut at 10 prosent kan være selvmord

Selvvalgte dødsfall i trafikken har vært underrapportert i mange år.

Men å finne ut om det dreier seg om selvmord bak rattet, kan bare gjøres om alle forhold ved en hendelse blir klarlagt.

Det må også gjennomføres en rettsmedisinsk obduksjon.

Breen og kollegene hans mener nå at opptil ti prosent av sjåførdødsfallene i trafikken i Norge kan være selvdrap.

Dette fant de ut gjennom å sammenholde funn fra obduksjoner i årene 2000-2014, med granskninger foretatt av Statens vegvesen etter ulykker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overraskende høyt tall

– Tallet kan virke overraskende høyt. Men tilsvarende tall er også nylig funnet av forskere i Sverige, sier Breen.

– Ofte handler dette om personbiler som frontkolliderer med store kjøretøy på rette strekninger. Om lag en tredel av disse bilførerne var påvirket av legemidler eller rusmidler, det hyppigste var alkohol.

Spor i blodet av medikamenter mot depresjon og helsehistorikk med tidligere eller pågående psykiske lidelser var også hyppig blant disse sjåførene, forteller Breen.

– Av en eller annen grunn var det også en klar overhyppighet av slike dødsfall om våren, sier han.

Breen legger til at forskerne også vet om tilfeller hvor klare dødsulykker er blitt feilklassifisert som selvdrap. Det har selvsagt stor betydning for pårørende å få visshet i dette, påpeker forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Unge som dør bak rattet

En tredje og enda større gruppe som skades eller dør bak rattet, er unge personer i alderen 16-24 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse unge voksne står for under 10 prosent av trafikken på veiene. Men de utgjør om lag 25 prosent av alle drepte i bil.

Jan Mario Breen og kollegene har hatt mulighet til å undersøke alle ulykkesbiler i Sørøst-Norge der ungdom mellom 16 og 24 år ble alvorlig eller livstruende skadd.

– Unge bilførere som ble alvorlig skadet eller drept, var i 90 prosent av de tilfellene vi så på, selv ansvarlige for ulykken, forteller Breen.

Vel 75 prosent av disse var unge menn.

Forskerne ser at gamle biler uten kollisjonsputer eller med færre kollisjonsputer enn nyere biler er utstyrt med, kan bidra til å øke skadeomfanget når ulykken først skjer. Legg merke til at her er også en hodeairbag på siden blitt utløst. Mange som omkommer i bil, dør av hodeskader. (Illustrasjonsfoto). Foto: Caito / Shutterstock/NTB)
Forskerne ser at gamle biler uten kollisjonsputer eller med færre kollisjonsputer enn nyere biler er utstyrt med, kan bidra til å øke skadeomfanget når ulykken først skjer. Legg merke til at her er også en hodeairbag på siden blitt utløst. Mange som omkommer i bil, dør av hodeskader. (Illustrasjonsfoto). Foto: Caito / Shutterstock/NTB)

Når sjåfører under 24 år er involvert i dødsulykker eller andre alvorlige ulykker, så finner forskerne høy hastighet i hele 80 prosent av tilfellene.

De finner ruspåvirkning hos sjåføren i 27 prosent av tilfellene.

Og 35 prosent av disse ulykkene skjedde om natten.

Ulykkene med unge bak rattet skjer ikke på motorveier. De skjer heller ikke på lavhastighetsveier i det som kalles bynære strøk. I stedet skjer de ofte på ikke-bynære veier med fartsgrense på over 70 kilometer i timen, uten midtdeler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et mønster var at det ble kjørt i høy hastighet med gamle biler.

Ikke tekniske feil på bilen

Breen og kollegene har altså ikke bare sett nærmere på obduksjoner av omkomne i trafikken.

De har også gransket ulykkesstedene. Og de har undersøkt kjøretøyene som var

involvert, både inni bilen og utvendig. I tillegg har forskerne gått gjennom rapporter om ulykkene hos politiet og andre myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tekniske feil på kjøretøy er sjelden årsak til dødsulykker i Norge, konstaterer forskerne.

Generelt ligger feilen hos bilføreren. Og den er gjerne knyttet til hastighet, uforsiktighet og ruspåvirkning.

Og en ikke ubetydelig andel av dødsfallene dreier seg altså om naturlig død. Eller om selvdrap.

Mange skader kunne vært unngått dersom sjåfør og eventuelle passasjerer hadde brukt bilbeltet eller hadde satt det på korrekt. (Illustrasjonsfoto). Foto: Mikadun / Shutterstock/NTB
Mange skader kunne vært unngått dersom sjåfør og eventuelle passasjerer hadde brukt bilbeltet eller hadde satt det på korrekt. (Illustrasjonsfoto). Foto: Mikadun / Shutterstock/NTB

Lå langt bakover i sjåførsetet

Blant dem som døde i bilkollisjoner i Norge mellom 2000 og 2014, så hadde bare halvparten bilbelte på seg, konstaterer forskerne.

Det var vanligvis menn som ikke hadde tatt på seg beltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når unge under 24 år dør eller skades alvorlig i en bil, så ser forskerne at om lag 60 prosent av de skadde eller drepte unge sjåførene og passasjerene kunne ha redusert skadeomfanget sitt.

Og når bilbelte var på hos ungdommene, så hadde det ikke sjelden havnet feil.

Det satt da gjerne under venstrearmen på den omkomne sjåføren. Eller bak ryggen hennes. For dette handlet i størst grad om unge kvinner, oppdaget forskerne.

– Mange av de omkomne sjåførene satt også med seteryggen tippet langt bakover.

Det gjorde at sikkerhetsbeltet ikke hadde strammet godt til over kroppen da bilen kolliderte.

Hele 93 prosent av barna var sikret feil

Forskerne ser tydelig hvordan dødsfall og alvorlige skader i høy grad kan forebygges dersom det skjer en alvorlig bilulykke.

Riktig beltebruk og sikring av både barn og voksne redder nå mange liv hvert år. Dette bidrar ikke minst til at så få barn og unge under 16 år omkommer i trafikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele 93 prosent av barna som ble alvorlig skadet i bil i Sørøst-Norge i perioden 2009-2013, hadde blitt sikret feil.

Enten var setebeltet blitt satt feil på barnet. Eller så var barnet blitt skadet av tung bagasje i bilen. Dette så forskerne.

Aller vanligste feil var at barnet hadde skrådelen av beltet under armen eller bak ryggen.

Obduksjon er nødvendig

Jan Mario Breen er opptatt av at trafikkdrepte i Norge må obduseres.

Tidligere ble bare rundt halvparten av alle omkomne i trafikken obdusert. En lovendring i 2020 innførte at alle nå skal obduseres.

– Dette bidrar til at vi kan avdekke faktisk dødsårsak og få bedre kunnskap om hendelsene og om årsaken bak en trafikkulykke.

– Bare slik kan vi få vite om en dødskollisjon i trafikken kan være en ulykke, et naturlig dødsfall eller et selvdrap.

Forskning basert på obduksjoner og granskning av trafikkulykker, kan også gi oss verdifull kunnskap i arbeidet med å forebygge ulykker i trafikken, mener forskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Referanser og kilder:

Jan Mario Breen: «Fatalities and severely injured occupants in motor vehicle collisions – the causation, injury mechanisms and the significance of safety measures», doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2022/2023

SSB: «Flere omkomne i trafikken i 2022», mai 2023

Statens vegvesen: «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2019», 2020

TØI: «Barn og ungdom i trafikken», 2018

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).