Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Konvensjonen omfatter internasjonalt samarbeid i forbindelse med etterforskning og straffeforfølgning av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og andre internasjonale forbrytelser, og arbeidet med å få den i stand har pågått siden 2011.
– Jeg er veldig glad for at vi har undertegnet denne konvensjonen. Bekjempelse av straffrihet for alvorlige internasjonale forbrytelser står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Denne konvensjonen er en seier for internasjonalt samarbeid i en krevende tid, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) etter at undertegnelsen fant sted i Haag onsdag.
For å effektivt straffeforfølge slike forbrytelser, er det nødvendig med godt samarbeid mellom statene. Konvensjonen inneholder regler om rettslig samarbeid, utlevering og soningsoverføring mellom statsparter, og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) kaller den for en milepæl.
– Den gir oss et rammeverk og en verktøykasse for hvordan vi skal samarbeide på tvers av landegrenser, slik at ingen skal unnslippe rettsforfølgelse for disse grusomme forbrytelsene, sier hun i en pressemelding.
