EU vil ha Norge med på laget i sin nye strategi om karbonfangst og -lagring. Det er energiminister Terje Aasland (Ap) glad for. Her sammen med EUs energikommissær Kadri Simson. Foto: Cornelius Poppe / NTB Foto: NTB
EU-kommissær: Norge svært viktig i EUs plan for karbonfangst og -lagring
Norge er tiltenkt en viktig rolle i EUs nye plan for karbonfangst- og lagring (CCS), bekrefter EUs energikommissær Kadri Simsons.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Neste tirsdag skal EU-kommisjonen legge fram sin endelige strategi om CO2-håndtering i industrien.
– Uten karbonfangst og -lagring vil vi ikke greie å nå klimamålene for 2040. Vi har ingen tid å miste, slo Simsons fast på en CCS-konferanse i Efta-regi i Brussel tirsdag.
Nye mål for 2040
Neste tirsdag skal EU-kommisjonen også presentere nye klimamål for 2040. Ifølge lekkasjer ligger det an til å bli et kutt på 90 prosent.
– Det betyr at vi må få fortgang i å få flere CCS-prosjekter på plass. Her vil Norge – og Island – spille en svært viktig rolle, sier Simsons, som særlig peker på muligheten til å lagre CO2 på den norske havbunnen.
På plass i Brussel er også energiminister Terje Aasland (Ap). Han er glad for de tydelige signalene fra EU og viser til at Norge allerede har 27 års CCS-erfaring fra Mongstad.
Et samarbeid med EU om karbonfangst og -lagring er også et av hovedområdene i den grønne alliansen som EU-kommisjonen og Norge undertegnet i fjor.
I tillegg er det store Langskip-prosjektet i ferd med å nærme seg sjøsetting.
– Langskip er det fullskala fangst- og lagringsprosjektet som har kommet lengst i utvikling i Europa. Dette skal bli en katalysator for nye prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Nye prosjekter skal starte allerede i 2025, sier Aasland.
Skal lagre 50 millioner tonn i året
Både Aasland og Simsons trekker fram at den siste stolpen i EUs grønne giv, Net Zero Industry Act (NZIA) som nå er inne i sluttforhandlingene, legger til grunn at innen 2030 skal 50 millioner tonn CO2 fanges og lagres – årlig.
– Dette har vi i Norge mulighet til å matche, sier Aasland.
Han viser til at en rørledning er allerede under bygging fra kontinentet til den norske sokkelen. Den kan transportere 30 millioner tonn CO2 årlig.
– 11 selskaper har allerede fått lisens til å lagre 40 millioner tonn i året, sier Aasland.
Samtidig peker han på at mange bedrifter nøler med å investere i CCS fordi de vet ikke hvor de skal gjøre av karbonet, mens andre nøler med å investering i CO2-lagring fordi det finnes lite fanget karbon på markedet.
– Denne høna og egget-problematikken må vi til livs, slår Aasland fast.
– Samtidig er Norge avhengig av bredere samarbeid for å nå våre egne klimamål og vår egen grønne industrielle utvikling, påpeker energiministeren overfor NTB.
Kan komme nye støtteordninger
Retorikken rundt CCS er blitt merkbart mer positiv den siste tiden.
– Det er et momentum nå som kan sikre rask utvikling i Europa, mener Aasland.
– CCS er svært kostbart, hvordan kan man sikre at industrien tar teknologien i bruk? Vurderes det nye, statlige støtteordninger?
– Jeg tror industrien er opptatt av å få ned sine egne klimagassutslipp, og da er CCS essensielt. Vi vet at de første prosjektene vil koste mest, men når infrastrukturen nå kommer på plass, vil det bli rimeligere, sier Aasland.
Men samtidig er han ikke fremmed for at det vil kunne komme nye støtteordninger. Regjeringen har satt i gang en utredning av virkemiddelapparatet for CCS, og en rapport skal legges fram 1. april.
– Utredningen vil se på eksisterende og potensielle virkemidler som kan bidra til å utløse flere fangstprosjekter i industrien og avfallsforbrenningsanlegg i Norge, sier Aasland.
