Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener det burde være mer bruk av soningsavbrudd i norske fengsler. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: NTB
Rettspsykiater etterlyser mer bruk av soningsavbrudd i Norge
Soningsavbrudd blir brukt for lite i norske fengsler, mener rettspsykiater Randi Rosenquist. Noen tilfeller kan være svært vanskelige å vurdere, sier kollega Pål Grøndahl.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fredag kom nyheten om at den korrupsjonsdømte ekspolitimannen Eirik Jensen har fått forlenget soningsavbruddet sitt på grunn av fortsatt dårlig helsetilstand.
66-åringen ble i 2020 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av flere tonn hasj gjennom mange år. 13. mars i fjor ble han løslatt fra fengselet.
I Norge har man krav på soningsavbrudd fra fengselet dersom man tar alvorlig psykisk skade av soning – med mindre man utgjør en fare for andre. Rettspsykiater Randi Rosenqvist synes denne ordningen burde benyttes mer for norske innsatte.
– Jeg synes soningsavbrudd blir brukt for lite i norsk kriminalomsorg, sier hun til NTB.
Hun viser til at det kan være mange gråsoner og vanskelig å vurdere hvor terskelen ligger, noe som kan være en årsak til at ordningen brukes så lite som den gjør.
– Jeg synes jo kanskje at Kriminalomsorgen i større grad burde tatt initiativ til soningsavbrudd. Mens jeg ser jo også at de med mye ressurser, klarer jo å ta initiativ selv, sier Rosenqvist.
Rundt 123 årlige soningsavbrudd
I perioden mellom 2012–2022 ble det i snitt per år innvilget 123 tilfeller av soningsavbrudd i Norge, ifølge Faktisk.no. Disse tallene gjelder ikke antall personer, ettersom det kan være snakk om flere soningsavbrudd per person.
Folk som virkelig blir syke av å sitte i fengsel, burde overføres til psykiatrisk institusjon. Da vil den tiden de er innlagt telle med i soningen, forklarer Rosenqvist.
– Det er litt dobbelt dette med soningsavbrudd, fordi da settes soningen på vent. Har man for eksempel en somatisk sykdom og skal opereres, så blir man jo lagt inn mens man soner, sier hun.
– Kan være vanskelig å vurdere
Det kan være svært vanskelig å vurdere hvorvidt man skal anbefale soningsavbrudd, sier rettspsykiater Pål Grøndahl, som har vært med på slike vurderinger hundrevis av ganger.
– Noen var i en sykdomsfase hvor jeg tilrådde utsettelse. Noen var helt åpenbart psykisk syke. Da hadde det trolig skjedd en feil domfellelse fordi vedkommende var klart paranoid schizofren og aldri skulle vært domfelt, sier Grøndahl til NTB.
Flere ganger hendte det at han fikk samme person tilbake igjen for ny vurdering etter et drøyt halvår. Noen ganger gikk det både én, to og tre runder før man satte stopp.
– Jeg må nok si at jeg har truffet innsatte som er så psykisk syke at jeg har tenkt: «Herregud, hva gjør du i en anstalt i Kriminalomsorgen?».
Benådning skjer sjelden
– Risikerer man ikke at noen blir en kasteball dersom dommen trolig er feilaktig?
– Det kan du si er et problem. I noen tilfeller når det gjelder en mulig feilaktig dom, så kunne vi nesten bare anbefale vedkommende å prøve gjenopptakelse av saken sin, sier han.
I ytterst få tilfeller skjer det en benådning. I 1992 ble for eksempel spiondømte Arne Treholt benådet av helsemessige årsaker etter å ha sonet 8,5 år av fengselsstraffen på 20 år.
– Benådning skjer veldig sjelden. Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si det, men jeg har ikke inntrykk av at det er helt tilfeldig hvem det er som blir tilgodesett med benådning, sier Grøndahl.
