Sjødin langer ut mot dårlig politiarbeid etter frifinnelse i Tengs-saken

Arvid Sjødin, fetteren til Birgitte Tengs' forsvarer, mener frifinnelsen av Vassbakk er et resultat av dårlig politiarbeid. Foto: Lise Åserud / NTB
Arvid Sjødin, fetteren til Birgitte Tengs' forsvarer, mener frifinnelsen av Vassbakk er et resultat av dårlig politiarbeid. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokat Arvid Sjødin, som er forsvarer for fetteren til Birgitte Tengs, mener frifinnelsen av Johny Vassbakk er et resultat av dårlig politiarbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til TV 2 påpeker Sjødin at politiet ikke etterforsket tipsene som kom inn etter at 17 år gamle Tengs ble funnet drept på Karmøy i mai 1995.

– Grete Strømme skrev en 26-siders rapport om Vassbakk, og den ble holdt skjult for fetterens forsvarere. Hele tiden har bevis som har kunnet blitt knyttet til saken, blitt ødelagt i politiets varetekt, sier Sjødin til kanalen.

– Sånn ødelegger man rettssaker

Han var forsvarer for Tengs' fetter, som i 1997 ble dømt for drapet. Året etter ble han frikjent, men dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre. I 2022 opphevet Agder lagmannsrett den 24 år gamle dommen.

– Hvis man ødelegger saker, så kan dette fort bli resultatet. De holdt fast på fetteren i så mange år. Politiet var så ensidig i mange år og det er sånn ødelegger man rettssaker, sier Sjødin.

Faren til Birgitte Tengs' fetter kaller det en seier for rettsikkerheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er en seier for rettssikkerheten, sier Jakob, far til fetteren til Birgitte, i en kommentar til frifinnelsen. Det skriver Aftenbladet.

Han ønsker ikke å utdype eller kommentere mer utover det.

Bjørn Olav Jahr: – Jeg er overrasket

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr sier at han er overrasket over at Johny Vassbakk er frikjent for drapet på Birgitte Tengs.

Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr (54) har fulgt Tengs-saken i lang tid. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr (54) har fulgt Tengs-saken i lang tid. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Jeg er overrasket. Påtalemyndigheten får hard medfart, men jeg må lese dommen grundigere før jeg kan uttale meg mer, sier Jahr til NTB.

Etter Jahrs grundige gjennomgang av Tengs-saken i boken «Hvem drepte Birgitte Tengs»» i 2015, ble det året etter besluttet at den uoppklarte drapssaken skulle etterforskes på nytt av Kripos sin gruppe for kalde saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I høst mottok han Fritt Ords Honnørpris, blant annet for sitt arbeid med denne saken.

Vassbakk som ble dømt til 17 års fengsel for drapet på Tengs, ble tirsdag frifunnet i Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten mener at nøkkelbeviset, et Y-DNA-funn på Tengs' strømpebukse, ikke holder til å dømme ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Viser at rettssystemet vårt fungerer

At Gulating lagmannsrett tirsdag endte med full frifinnelse av Johny Vassbakk etter at han først var dømt til 17 års fengsel i tingretten, mener lederen av Forsvarergruppen i Advokatforeningen viser at rettsvesenet i Norge fungerer slik det er ment.

– Frifinnelsen viser hvor nøye man skal være beviskravet i straffesaker. Begge fagdommerne i denne saken har også bakgrunn fra påtalemyndigheten, sier advokat Mette Yvonne Larsen til NTB.

Påtalemyndigheten reiste sak mot Vassbakk etter funn av hans Y-DNA på strømpebuksen til Birgitte Tengs. Under opplesningen av den frifinnende dommen tirsdag var ikke dommerne i lagmannsretten nådige i sin karakteristikk av påtalemyndighetens ensidige etterforskning.

– Det har vært forsket en del på dette med å gå i bekreftelsesfella, om det har vært tilfelle her, sier Larsen som viser til at Vassbakk i tillegg til å ha fått den belastende tiltalen om drap på Birgitte Tengs mot seg, i tillegg har vært tungt identifisert i mediene i mer enn to år i saken.

– Det er åpenbart en ekstra belastning, sier Larsen.