Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M) til SVT. Han beskriver vedtaket som «avskrekkende og stabiliserende».
– Innsats som dette gjennomføres for å kunne beskytte kritisk infrastruktur, men også sende signaler til Russland.
Tirsdag kveld vedtok rådet i Joint Expeditionary Force (JEF) å be medlemslandene stille maritime styrker til disposisjon for å overvåke og patruljere havområdene i deler av Østersjøen og Nordsjøen.
JEF er en Storbritannia-ledet ekspedisjonsstyrke som består av Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge.
Styrken er designet for å avskrekke og forsvare regionen mot trusler og reagere raskt på kriser.
I vedtaket, som er publisert av den britiske regjeringen tirsdag kveld, heter det at forsvarsministrene for Joint Expeditionary Force er enige om å aktivere JEF sitt respons-alternativ.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette er første gang et JEF-responsalternativ er aktivert.
«Dette inkluderer maritime og luftkapasiteter som vil distribueres over JEFs kjerneregion, som et militært bidrag til beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. Aktiviteten vil finne sted tidlig i desember og vil sikre en sikkerhetstilstedeværelse, og styrke vår felles innsats med Nato i Østersjøregionen.»
Sveriges forsvarsminister bekrefter den nye, skjerpede ordren.
– Vi har i dag bestemt at JEF skal øke sin marinetilstedeværelse i Østersjøen. Det handler om å drive maritim overvåking. Om lag 20 marinefartøyer vil være aktive i Østersjøen, men også deler av Nord-Atlanteren for å ta hensyn til sikkerhetssituasjonen og bedre beskytte kritisk infrastruktur under vann, sier forsvarsminister Pål Jonson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVedtaket innebærer at til sammen 20 krigsskip vil være på plass i de to havområdene fra og med fredag denne uken.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Beskyttelse av kritisk undervannsinfrastruktur omtales som svært viktig etter sabotasjen mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i september 2022.
Ett år senere ble gassrørledningen Balticconnector og to datakabler skadet. Det mistenkes at utenlandske aktører kan stå bak det som kan være sabotasje.
Både i Østersjøen og Nordsjøen går flere store strøm-, olje- og gassrørledninger som forsyner mange land i Europa med energi. Denne infrstrukturen er sårbar for angrep.
Britiske marinestyrker har allerede trappet opp sin tilstedeværelse i Nordsjøen.
Ifølge Expressen skal det svenske forsvaret bidra med to korvetter av typen Visby. Skipene utgjør selve ryggraden i den svenske marinens overflatestridende skip, skriver Försvarsmakten.
Stealth-teknologien, som gir skipene deres karakteristiske utseende, er utviklet for å gjøre det vanskeligere for motstanderen å oppdage det, uavhengig av om rekognoseringen skjer ved hjelp av radar, infrarød teknologi eller hydroakustikk.
For to uker siden signerte Defence Materiel Administration, FMV, og det britiske forsvarsselskapet MBDA UK Ltd, en avtale om nye luftvernmissiler for korvettene. Hensikten med kjøpet er å kunne forsvare større områder og bekjempe luftmål på lengre avstander, ifølge det svenske forsvaret.
