DSB vil skjerpe beredskapsråd – mener nordmenn bør kunne klare seg selv i en uke

Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther, sier direktoratet ønsker å forsterke rådet om beredskapslager til sju dager i stedet for kun tre. Her fra Samfunnssikkerhetskonferansen i Oslo mandag. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther, sier direktoratet ønsker å forsterke rådet om beredskapslager til sju dager i stedet for kun tre. Her fra Samfunnssikkerhetskonferansen i Oslo mandag. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens råd om at folk bør kunne klare seg selv i tre dager i en krisesituasjon er ikke bra nok, mener DSB. De syns nordmenn bør kunne klare seg en uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Verden har blitt enda mer dramatisk, det er krig på dørterskelen vår, og vi må rett og slett skjerpe alvoret i rådet, sier direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB.

– Vi har ikke nok folk innenfor helse, politi og brann til å ta vare på alle fem millioner nordmenn det øyeblikket en krise inntreffer. Da må beredskapsaktørene først hjelpe de som trenger det mest, som eldre og syke, legger hun til.

Dette bør du ha i beredskapslager hjemme

* 9 liter vann per person (husk at du også trenger vann til å trekke ned i do)

* Mat for tre dager, per person kan det for eksempel være: to pakker knekkebrød, en pakke havregryn, tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat, tre bokser med pålegg med lang holdbarhet, noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

* Medisiner du er avhengig av

* Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming

* Grill eller kokeapparat som går på gass

* Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe

* Fyrstikker eller lighter

* Førstehjelpsskrin

* Varme klær, pledd og sovepose

* Batteridrevet dab-radio

* Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

* Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

* Tørke-/toalettpapir

* Sanitetsprodukter

* Litt kontanter

* Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

* Jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme

(Kilde: Røde Kors)

Siden 2018 har direktoratet derfor anbefalt nordmenn å ha beredskapslager hjemme som rekker til tre dager i en krisesituasjon. Egenberedskap innebærer at du kan ta vare på deg selv og dine nærmeste dersom det oppstår en uforutsett hendelse og man ikke kan komme seg på butikken.

Men i en stadig mer usikker hverdag med krig i Europa, ekstremvær og nye trusler, tror ikke lenger DSB at dagens råd reflekterer behovet i samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Åtte av ti nordmenn sier de vet de må ha beredskapslager, men bare fire av ti nordmenn har det. Vi har vurdert om vi skal fokusere på å få alle opp til tre dager, men vi tror det er for lite, og at vi må opp på sju dager beredskap, sier Aarsæther.

– Ganske mye vann

Nå skal forslaget ut på høring. DSB-direktøren er imidlertid tydelig på at et strengere krav også byr på nye utfordringer.

– Dersom rådet blir sju dager, slik vi ønsker, må vi nok bistå borettslag og leilighetskomplekser litt mer. Fordi det å ha vann til sju dager begynner å bli ganske mye, sier Aarsæther.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da blir løsningen økt samarbeid, og at man hjelper hverandre, tror hun. Det kan for eksempel innebære at borettsslaget tar ansvar for vann til alle beboerne, mens beboerne selv tar ansvar for mat og varme.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ting man bør ha hjemme i tilfelle en krise. De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise, er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ting man bør ha hjemme i tilfelle en krise. De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise, er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det med mat er jeg ikke så bekymret for siden de fleste har noe på kjøkkenet. Men hvis du ikke har peis for eksempel, hvordan har man tenkt å holde varmen hvis strømmen går tre dager midt på vinteren?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et ganske dramatisk scenario, det finnes ganske mange enkle ting man kan kjøpe som ulltøy og en liten gassbrenner, men mange folk har ikke det, sier hun.

Ikke bare elendighet

En undersøkelse fra i fjor viser at kun en av fire nordmenn har beredskapslager hjemme. Disse tallene ble imidlertid hentet inn før Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

– Jeg tror det skyldes en tro på at alt alltid går bra, sier DSB-direktøren, som peker på pandemien som et eksempel.

Hun trekker fram at mange har glemt hvordan livet var den gang. Og siden det gikk fint, tror hun mange tar «det går nok bra» litt for lett.

– Det er veldig krevende nå, og vi er nødt til at befolkningen er sin rolle bevisst – som et av de viktigste leddene i beredskapen, sier hun.

Totalberedskapskommisjonen overleverte i sommer sin rapport « Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid » til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), der det igjen ble anbefalt at alle bør ha egne beredskapslagre hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Justisministeren sa den gang at hun opplevde at befolkningen i økende grad er bevisst på egenberedskapen etter Ukraina-krigens utbrudd.

Likevel synes ikke Aarsæther at folk bør være alt for redd for krig her hjemme.

– Vi har en veldig god beredskap i Norge. Det er sterk tillit mellom myndighetene og befolkningen. Jeg tror ikke man skal tenke for mye på dette med krig, rett og slett, sier hun.