Medisinbruken har økt i Norge de siste fire årene, men kostnadene til legemidlene har økt mer, viser de nye tallene fra Folkehelseinstituttet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB
Kraftig økning i legemiddelutgiftene i Norge
Dyre kreftmedisiner, høyere valutakurser og økning i legemiddelbruk førte til en markant økning i utgiftene til legemidler i Norge i perioden fra 2018 til 2022.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er Folkehelseinstituttets publikasjon om legemiddelforbruket i Norge som viser utviklingen i forbruket og kostnadene, målt etter apotekenes innkjøpspris, de siste fire årene.
– I 2022 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 25,6 milliarder kroner en økning på 2,8 prosent fra året før, skriver FHI i rapporten.
Med en økende befolkning, og en økende andel eldre, er det ventet at utgiftene til legemidler øker, men FHI skriver at kostnadene har økt mer enn legemiddelbruken.
– Totalsalget i definerte døgndoser (DDD) økte med 15 prosent, mens kostnader økte med 34 prosent
Det er særlig medisiner knyttet til kreftbehandling og såkalte immunmodulerende legemidler, som på ulikt vis styrker eller undertrykker kroppens eget immunforsvar, som utgjorde hele 22 prosent av kostnadene til medisin brukt på mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOversikten fra FHI viser at det som følge av koronapandemien gjorde utgiftene til vaksiner et byks i 2021, og fortsatte å holde seg høy inn i 2022. Også utgifter knyttet til nye kostbare blodsukkersenkende legemidler har skutt i været de to siste årene.
Oversikten viser også omsetningen av veterinærmedisin, som i 2022 utgjorde 1,9 milliarder kroner, en økning på 9,4 prosent fra året før. Av dette utgjorde medisiner knyttet til lakseoppdrett 70 prosent.
