Ordfører i Tromsø Gunnar Wilhelmsen (Ap) mener grunnlaget for å bygge jernbane i nord er styrket på grunn av den geopolitiske utviklingen de siste årene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: NTB
Tromsø-ordfører gir ikke opp arbeidet med jernbane i nord
Et råd om å ikke bygge Nord-Norgebanen vil ikke stanse ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsens (Ap)
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det koster mye å bygge Fornebubanen også nå, sier Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen tørt til NTB onsdag morgen, og viser til den 7,7 kilometer lange utbyggingen av T-banen i Oslo som nå ligger an til å koste over 31 milliarder kroner.
Onsdag får samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) rapporten fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket om grunnlaget for framtidens transportsystemer i Nord-Norge.
Rapporten omhandler transport på vei, jernbane, sjøfart og luftfart i Nord-Norge fram til 2060.
Fakta om Nord-Norgebanen
* Den videre forlengelsen av jernbaneforbindelsen har vært planlagt og foreslått helt fra Nordlandsbanen sto ferdig i 1962. Allerede på 1970-tallet forelå det planer om Nord-Norgebanen helt til Tromsø.
* I mars 1989 vedtok Arbeiderpartiet, som da hadde regjeringsmakten, en programformulering om å gjennomføre planleggingen av Nord-Norgebanen i kommende periode. Anleggsarbeidet skal settes i gang når planleggingen gir grunnlag for det, het det i programposten. Samme år vedtok også Senterpartiet at Nord-Norgebanen skulle bygges.
* Da jernbanemeldingen for perioden 1990 til 1993 ble diskutert i juni 1989, sa Ap, KrF og Sp at det burde være grunnlag for å legge fram en plan for Nord-Norgebanen innen 1993. Den gang ville man dessuten utrede jernbaneforbindelse fra Kirkenes via Nikel til Murmansk i daværende Sovjet.
* I april 1990 opplyste Samferdselsdepartementet at en utbygging av Nord-Norgebanen ville koste 15 milliarder kroner. Dette skulle imidlertid også inkludere elektrifisering av Nordlandsbanen og nytt jernbanemateriell.
* I 1993 vedtok et flertall på LO-kongressen å gå inn for at Nord-Norgebanen skulle bygges, med oppstart i løpet av 1997.
* 25. februar 1994 la daværende samferdselsminister Kjell Opseth (Ap) planene om utvidelse av Nord-Norgebanen ned for godt etter at det ble fastslått at kostnadene ved å forlenge banen ville blitt ti ganger høyere enn nytten.
* I 2009 ble Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019 lagt fram med formuleringen «Regjeringen legger i planperioden ikke opp til planlegging eller bygging av jernbane på strekningen Fauske-Tromsø».
* I Nasjonal transportplan for perioden 2019–2029 ble det bestemt at en mulig utbygging av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø, med påkobling til Ofotbanen i Narvik, skulle utredes.
* 1. juli 2019 la Jernbanedirektoratet fram en kostnadsutredning om mulig jernbaneutbygging fra Fauske til Tromsø. I kostnadsanslaget står det at banen vil koste mellom 113 og 120 milliarder kroner. Banen vil ifølge beregningene ikke være samfunnsøkonomisk lønnsom med et netto tap på mellom 46 og 109 milliarder kroner.
* Onsdag får samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) rapporten fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket om grunnlaget for framtidens transportsystemer i Nord-Norge. Rapporten omhandler transport på vei, jernbane, sjøfart og luftfart i Nord-Norge fram til 2060.
(Kilde: NTB)
Geopolitisk skifte
Helt sentralt vil spørsmålet om å bygge den lenge omtalte Nord-Norgebanen. NRK skrev tirsdag at de erfarte at anbefalingen fra Jernbanedirektoratet var at banen ikke bør bygges. Kostnadene for å bygge den har skutt i været og skal være beregnet til over 200 milliarder kroner.
Wilhelmsen sier det geopolitiske skiftet som har skjedd siden rapporten ble bestilt, viser hvor strategisk viktig nordområdene er i ferd med å bli.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan nevner turisme, behovet for transport av sjømat, styrking av forsvaret, sikkerhetspolitiske utfordringer og ikke minst utvidelsen av Nato med Sverige og Finland.
Nord-Norge-banen
Økt samarbeid øst-vest
– For meg er det avgjørende at Sverige og Finland er blitt Nato-medlemmer. I framtiden kommer vi til å jobbe øst-vest på et helt annen måte, og Finland vil ha tilgang til kysten, sier Wilhelmsen.
Han snakker om betydningen ulike deler av infrastrukturen vil ha for næringslivet, turismen og bosettingen i nord. At det ikke er førsteprioritet å koble jernbanen på sørover mot Trøndelag og Østlandet.
– Rekkefølgen for hvordan en jernbane bygges er viktig. Vi bør se på Ofotbanen og strekningen Narvik – Tromsø før vi ser på utbygging sørover fra Narvik mot Fauske, som er det klart dyreste, sier den gjenvalgte ordføreren.
Videre mener han en videre forbindelse fra Tromsø til Finland er viktigere nå etter Nato-utvidelsen, enn å koble jernbanen til Sør-Norge.
