Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg synes ikke vi har lykkes godt med det tidligere, og ikke nå heller.
Det sa Marit Kolby, høyskolelektor og ernæringsbiolog ved Oslo Nye Høyskole, om implementeringen av kostrådene i befolkningen, under en debatt på Arendalsukas tredje dag.
Det har blitt sagt mye om de nye nordiske kostrådene , og Kolby er blant ekspertene som har markert seg som en kritiker i debatten.
Onsdag ettermiddag var det duket for debatt mellom flere sentrale aktører om kostrådene – og hvordan man skal unngå at de skaper større sosiale forskjeller.
Da fikk uenigheten utfolde seg.
Under debatten, som var i regi av de opplysningskontorene for henholdsvis meieriprodukter (Melk.no), egg og kjøtt (MatPrat), og brød og korn, kritiserte Kolby både nye og gamle kostråd for å være for «spesifikke»:
– For at folk skal følge kostrådene så må de oppfattes som meningsfulle, sa hun.
De nye nordiske kostrådene anbefaler blant annet at man kun bør spise 350 gram rødt kjøtt og 175 gram hvitt kjøtt hver uke, oppnå et inntak av fisk til 300-450 gram fisk per uke - deriblant minst 200 gram fet fisk, og totalt 500-800 gram - eller mer – av frukt og grønt hver dag, ifølge bramat.no.
Kolby frykter det blir for komplisert å «kontrollere folks livsstil ut fra spesifikke mål».
– Jeg er i tvil om det egentlig er viktig, eller riktig, sa hun.
Isteden ønsker hun seg mer «overordnede mål».
Med i panelet, som ble styrt av journalist Kirsti Ellefsen, var også Ida Berg Hauge, direktør for Melk.no (Opplysningskontoret for Meieriprodukter), Ole Berg, spesialrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for folkesykdommer, Tove Elise Madland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og Eilin Lundekvam By, seniorrådgiver for ernæring i MatPrat (Opplysningskonoret for egg og kjøtt).
Til Kolbys uttalelser repliserte Berg:
– Vår jobb er å ta kunnskapsgrunnlaget, og gjøre det til noe befolkningen skjønner. For det som står der, på de 2000 sidene (rapporten om de nordiske kostholdsrådene, journ.anm), det er gresk. Vi må finne ut av hvordan vi skal formulere så flest mulig kan skjønne det.
Berg pekte på nøkkelhullsmerket som et godt tiltak for å hjelpe forbrukerne til å følge kostholdsrådene i butikken.
– Hvis du kun velger nøkkelhullet, så er du nesten «spot on» med kostholdsrådene, sa han.
Kolby stilte seg imidlertid kritisk til både nøkkelhullsmerket – og kostrådene i seg selv.
– Jeg er ikke enig i at nøkkelhullsmerket helt fungerer, for hvis den gjorde det kunne man skille mellom ultraprosessert frokostblanding og vanlig havregryn. Jeg mener de virkelig ikke klarer å lede forbrukeren til det beste og mest næringsrike produktet i butikken, sa hun.
Kolby ønsker seg en ny, «råvarebasert» merkeordning som tar høyde for dette. Hun kjemper nemlig for et «råvarebasert kosthold».
– Det er vanskelig å definere hva det er å følge kostrådene. Der er mange måter å si at man spiser det rådene sier. Når du snakker om fisk, ja, hva er fisk. Du snakker om potet, ja, hva er potet da? Pommes frites? Det er opp for individuell tolkning, sa hun.
By fra MatPrat var også kritisk. Seniorrådgiveren fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt hevder de nye nordiske kostrådene om rødt kjøtt ikke reflekterer forskningen:
– Jeg har stor respekt for jobben som har blitt lagt ned, men samtidig når vi har fulgt dette prosjektet de siste fem årene, så ser vi at det ikke holder mål med anbefalingene for rødt kjøtt.
Hun ville heller plassere skylden på andre faktorer, som alkohol og røyk.
– Jeg mener at det ikke er noe belegg for å endre dagens råd for rødt kjøtt. Forskningen har vel heller styrket rødt kjøtt sin plass i et sunt kosthold.
Rødt kjøtt klandres ikke kun for å gi dårligere helse av kostrådene, men er også sentralt i det nye elementet i de nordiske kostrådene, nemlig bærekraft.
De nye kostrådene gir anbefaling om at inntaket av rødt kjøtt bør være betraktelig lavere enn 350 gram av miljøhensyn. Diskusjonen i Arendal skulle opprinnelig problematisere det nye bærekrafts-elementet i større grad, men før debatten onsdag avslørte statssekretær i Helsedepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, at det kun er helse-elementet som vil bli inkludert i de nye norske kostrådene. Bærekraft vil bli henvist til et separat kapittel.
Ifølge tall Berg presenterte fra Helsedirektoratet går forekomsten av fedme, inaktivitet og diabetes type 2 i feil retning.
Hauge fra Melk.no påpekte de store skillene i demografi når det gjelder kosthold, deriblant at de med lav utdannelse rapporterer om et dårligere kosthold enn de med høy utdannelse.
Hun frykter vi fremover vil se mer polarisering, med «flinkisene» og «kostholds-apati-gjengen» på hver sin side av skalaen.
Arbeiderpartiets Tove Elise Madland stilte seg bak bekymringen, men uttrykte optimisme med tanke på mulighetene:
– En må se på insentivene som er, og ikke gå i skyttergravene, sa hun.
