Den nye fremmedarts-lista: Mange arter står på dørstokken til Norge

Fredag ble den nye fremmedartslista lansert.

Det er en oversikt over arter som ikke naturlig hører hjemme i Norge, men som har spredd seg hit på grunn av mennesker.

Det vurderes hvor stor risiko hver av de fremmede artene har for å påvirke norsk natur på en negativ måte.

Her finner vi kjenninger som hagelupin, brunsnegl og rynkerose, samt nykommere som husspissmus.

Listen lages av Artsdatabanken og oppdateres hvert sjette år. Forrige oppdatering var i 2018. Den nye listen inneholder over 800 flere arter enn i 2018.

– Det er et stort arbeid som blir lansert, med mange timer som ligger bak både fra ekspertene og fra oss i Artsdatabanken, forteller Olga Hilmo. Hun er prosjektleder for Artsdatabankens arbeid med fremmede arter.

Norsk mink ankom Danmark

LES SAKEN

Flere arter har økt i risiko

I alt 2342 arter står på fremmedartslista i 2023.

Dette betyr ikke at alle artene truer norsk natur. Fremdeles er den største andelen av dem vurdert til å ha lav risiko.

65 prosent av artene på lista er vurdert til å ha ingen til lav risiko.

Men flere arter har fått hevet sin risikostatus i år. I 2018 var 77 prosent av artene i de to laveste kategoriene. Om man sammenligner arter som ble vurdert begge årene, er det 581 arter som har fått høyere risikostatus i 2023.

– Interessant

Det er flere årsaker til at mange arter har fått høyere risikokategori, forteller Olga Hilmo. Rundt 40 prosent av dem som har fått ny kategori, har fått det fordi forskerne vet mer enn før.

– Det kan være at det er oppdaget nye forekomster eller at man vet mer om den økologiske effekten.

Andre årsaker dreier seg om at arter eller slekter har blitt slått sammen eller splittet eller at tidligere kunnskapsgrunnlag er tolket på en annen måte.

– Men det er interessant at såpass mange som 43 prosent har ny kunnskap som årsak til at de har endret kategori, sier Hilmo.

Et eksempel er eggsporesoppen Phytophthora alni, som har fått hevet sin status fra lav til svært høy risiko, skiver Artsdatabanken i en nyhetsartikkel. Organismen skader og dreper trær og busker av slekten or langs bekker og innsjøer.

Om organismen sprer seg mer, slik den har gjort i andre europeiske land, kan det påvirke naturen rundt bekker og vann.

Eggsporesoppen Phytophthora alni går på or og har fått oppdatert sin status fra lav til svært høy risiko. (CC BY 4.0) Foto: Venche Talgø

Hvorfor er det så mange nye arter på lista?

Den største årsaken til at det har kommet mange flere arter inn på lista, er at Artsdatabanken har satset på å identifisere såkalte dørstokkarter.

Det er arter som ennå ikke reproduserer seg på egenhånd i norsk natur, men som sannsynligvis kan gjøre det innen 50 år.

– Vi har vurdert over 1100 dørstokkarter. Det er en stor satsning også i internasjonal målestokk, sier Hilmo.

Bakgrunnen er at regjeringen i 2020 la frem en tiltaksplan for bekjempelse av fremmede arter.

– Der var det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget til fremmede arter. Når de allerede er etablert, er det ofte for seint.

163 av de vurderte dørstokkartene er oppført med høy eller svært høy risiko.

Norskekysten kartlegges for havnespy: – Svært vanskelig å utrydde

LES SAKEN

Havnespy og djevletunge har slått seg ned

Erfaringer siden 2018 viser at dørstokkartene kan komme, og de kan komme fort.

Rundt 300 dørstokkarter var vurdert i forrige runde. En av dem var japansk sjøpung, også kalt havnespy. Den er ikke lenger en dørstokkart, men er høyst til stede.

– Nå er den reproduserende og har spredd seg mange plasser langs norskekysten. Det første funnet var i 2020 utenfor Stavanger, sier Hilmo.

– Eksperter mener at arten har potensial til å etablere seg langs hele norskekysten. Kanskje til og med på Svalbard.

En annen art som var dørstokkart i 2018, er tarearten djevletunge. Den ble første gang oppdaget i Larvik i 2019. Nå reproduserer den seg i Oslofjorden.

– Det er en stor rødalge som egentlig kommer fra Øst-Asia. Bladet kan bli én meter langt, kanskje opptil tre meter, sier Hilmo.

– Denne har trolig kommet til Norge som påvekst på skip. Det er slik mange av de marine artene kommer. De fester seg på fartøy og sprer seg med båter, fiskeutstyr eller marint søppel.

Havnespy har spredd seg raskt og ødelegger for annet liv på havbunnen. (CC BY 4.0) Foto: Torbjørn Brekke

Kan allerede finnes i Norge

– Ofte når folk hører dørstokkart, så tenker de kanskje at arten ikke har kommet til Norge ennå. Men mange er faktisk i Norge, selv om størsteparten er i utlandet, cirka 600, forteller Hilmo.

Dørstokkartene i utlandet lever ofte i et miljø som har likheter med Norge.

– Så har vi en del dørstokkarter som er innendørs, for eksempel akvariefisk og akvarieplanter. Hvis du tømmer akvariet ut i naturen, kan de på sikt bli etablert hvis arten har egenskaper til å klare de forholdene som finnes her.

Myriophyllum aquaticum er en plante som brukes i akvarier og som kan komme til å etablere seg i Norge. Foto: André Karwath aka Aka

Flere akvarieplanter er risikovurdert som dørstokkarter i 2023. En av dem er Myriophyllum aquaticum, skriver Artsdatabanken i en nyhetssak. Den regnes som en av de mest problematiske fremmede vannplantene i Vest-Europa.

En annen, Cabomba caroliniana har spredd seg til ferskvann i Sverige og Danmark. Den utkonkurrerer naturlige planter og svekker sirkulasjonen i vannet.

Noen dørstokkarter finnes allerede utendørs i Norge, men for eksempel bare i produksjonsareal, de reproduserer seg ikke utendørs selv ennå.

– Til og med ute i naturen kan det finnes dørstokkarter, for eksempel fremmede fugler som ikke hekker her, men som har gjesteopptredener nå og da, sier Hilmo.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Havnespy kan være på vei inn Oslofjorden - båteiere bes følge nøye med

LES SAKEN