Nordmenn blir stadig mer positive til innvandrere

Folk i Norge har blitt mer positive til innvandrere og flyktninger. 87 prosent er enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Folk i Norge har blitt mer positive til innvandrere og flyktninger. 87 prosent er enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye tall fra SSB viser at 87 prosent er enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Stadig flere er også positive til flyktninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kartlegges nordmenns befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.

– De fleste er komfortabel med å få en innvandrer som hjemmehjelp, lege, nær kollega eller som svigersønn eller -datter, heter det i rapporten.

Flere har kontakt med innvandrere

Samtidig som holdningene blir mer positive, ser vi også at flere har kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette. Arbeidsplassen er den vanligste kontaktarenaen.

– Vi ser en særlig klar sammenheng mellom holdninger og graden av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning, er gjennomgående mer positive enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kvinner er dessuten ofte mer positive enn menn, og unge har mer innvandrer­vennlige holdninger enn eldre, kommer det fram i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også et skille mellom by og land i undersøkelsen. De som bor i tettbygde strøk, har ofte mer positive holdninger til innvandrere enn de som bor i spredtbygde strøk. Dette kan sees i sammenheng med at «urbane» folk ofte har høyere utdanning og mer kontakt med innvandrere enn «rurale» folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Positive til å ta imot flyktninger

Den generelle trenden er tydelig. Tidlig på 2000-tallet svarte kun 5 prosent at de mente det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I dag mener 22 prosent dette. I 2003 mente 56 prosent at det burde bli vanskeligere å få opphold i Norge, og 37 prosent mente at det burde være som i dag. 20 år senere er disse tallene på henholdsvis 9 og 58 prosent.

– Det siste året kan krigen i Ukraina og strømmen av flyktninger herfra ha spilt en rolle. Nordmenn har tendert til å stille seg mer positive til å ta imot flyktninger etter krigsutbruddet, skriver SSB.

Flere i landet er også mer positivt innstilt til kulturelt mangfold, og færre mener at det burde være et mål for innvandrere å bli så like nordmenn som mulig. Færre ser også på innvandrere som en kilde til utrygghet.