Nordiske kostholdsråd: Bør spise «betydelig mindre» enn 350 gram rødt kjøtt i uka

Å spise hamburgere og annet rødt kjøtt bør vi bli mer forsiktige med, ifølge nye nordiske kostholdsanbefalinger. Foto: Heiko Junge / NTB
Å spise hamburgere og annet rødt kjøtt bør vi bli mer forsiktige med, ifølge nye nordiske kostholdsanbefalinger. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

De nordiske kostholdsrådene er blitt enda tydeligere på hva vi bør spise mer og mindre av. Denne gangen er også miljømessig bærekraft en del av vurderingen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet om kjøttforbruket vårt har lenge preget kostholdsdebatten. I Norge ligger anbefalingen på opptil 500 gram rødt kjøtt i uka – men denne grensen bør senkes, ifølge den nordiske kostholdskomiteen. De viser til hensyn til både helse og klimautslipp.

Anbefalingen deres lyder at vi bør spise maks 350 gram rødt kjøtt i uka, ut fra helseperspektiv. Dette gjelder kjøtt som er tilberedt, altså spiseklar vekt.

Men vi bør spise langt mindre enn dette når vi også ser kosthold i sammenheng med miljøhensyn, går det fram av rapporten som legges fram tirsdag. Av miljømessige årsaker bør inntak av rødt kjøtt være «betydelig lavere» enn 350 gram per uke, heter det i anbefalingene.

– Bør ikke spise mer hvitt kjøtt

Selv om vi bør kutte ned på rødt kjøtt, bør det ikke føre til at vi spiser mer hvitt kjøtt som kylling og annet fjærfe, mener komiteen. I stedet bør kjøttforbruket erstattes med belgfrukter (bønner og linser) og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hovedlinjene i rapporten underbygger det som allerede sies i de norske kostholdsrådene, men det sies enda tydeligere enn før, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.

Kokte poteter og bærekraftig fisk

Noen av hovedanbefalingene i rapporten:

* Spis mer grove kornprodukter. Fullkorn bør utgjøre minst 90 gram per dag.

* Frukt, bær og grønnsaker. Anbefaler et variert inntak på mellom 500 og 800 gram per dag.

* Poteter anses å være del av et sunt og miljøvennlig matkonsum. Kokte eller bakte poteter anbefales, tilberedt med lite fett og salt. Man bør ikke spise mye av frityrstekte poteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Bønner og linser: Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av kostholdet.

* Hvitt kjøtt: Det anbefales ikke at konsumet øker fra dagens nivå.

* Fisk: Det anbefales å spise 300–450 gram fisk i uken fra bærekraftig forvaltede bestander. Av dette bør 200 gram være fet fisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Melk og andre meieriprodukter: Moderat bruk. 350–500 milliliter melk med lavt fettinnhold per dag er nok til å møte behovet for kalsium og vitamin B12.

* Fruktjuice bør holdes på lavt til moderat inntak. Bør begrenses for barn.

* Alkohol: Det er ingen trygg terskel for alkoholbruk. Anbefalingen går derfor ut på at man bør unngå å drikke alkohol, og hvis man drikker, bør inntaket være svært lavt.

Oppdaterte råd trolig til våren

Dette er den sjette nordiske kostholdsrapporten i rekken. Nordisk ministerråd har gitt komiteen i oppdrag å levere oppdaterte anbefalinger basert på den nyeste kunnskap og forskning om kosthold og helse.

Granlund og kollegene i Helsedirektoratet vil nå gjøre seg kjent med innholdet i rapporten. Deretter vil arbeidet med å revidere de nasjonale kostholdsrådene starte til høsten. Dette vil munne ut i nye anbefalinger, trolig våren 2024.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser på norske forhold

De nordiske anbefalingene blir lagt fram som felles råd, men rapporten påpeker at det er forskjeller mellom landene. Helsedirektoratet vil ta utgangspunkt i de norske forholdene.

– Vi skal nå gå gjennom tallgrunnlag, se på hva nordmenn spiser og hvordan utviklingen har vært, sier Granlund. Hun understreker at det er hensynet til helse som vektlegges sterkest, selv om miljømessig avveining også er tatt med denne gangen.

Rapporten inneholder 35 kapitler om næringsstoffer og 15 kapitler som tar for seg matvaregrupper.