Stoltenberg: Vi lever i en skjebnetid

Nato-sjef Jens Stoltenberg ber Natos medlemsland om å jekke opp bevilgningene til forsvar kraftig. Han håper en forsterket ambisjon blir vedtatt på Natos toppmøte i Vilnius i juli.
Nato-sjef Jens Stoltenberg ber Natos medlemsland om å jekke opp bevilgningene til forsvar kraftig. Han håper en forsterket ambisjon blir vedtatt på Natos toppmøte i Vilnius i juli. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verden er farligere og mer uforutsigbar enn på flere tiår, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Han ber Nato-landene jekke opp ambisjonene kraftig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uka møtes 31 Nato-utenriksministre samt den svenske utenriksministeren i Oslo til uformelle samtaler i forkant av Nato-toppmøtet i Vilnius i juli.

– Vi møtes i en tid som er farligere og mer uforutsigbar enn det vi har opplevd på flere tiår, sa Stoltenberg da han tirsdag gjestet Den norske Atlanterhavskomité sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Denne uka møtes 31 Nato-utenriksministre samt den svenske utenriksministeren i Oslo til uformelle samtaler i forkant av Nato-toppmøtet i Vilnius i juli. Hele 250 delegater og 300 pressefolk er ventet til møtet.

– Stormaktsrivaliseringen er på frammarsj, Putins aggresjon mot Ukraina er den endelige slutten på den verden vi prøvde å bygge etter den kalde krigens slutt, sa Stoltenberg.

Tre hovedsaker

Tre hovedsaker står på dagsordenen både i Oslo og Vilnius,

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Støtten til Ukraina og Ukrainas Nato-medlemskap

* Forsterke det kollektive forsvaret i Nato, herunder å gjøre det såkalte toprosentmålet langt mer forpliktende

* Kina og styrket samarbeid med stillehavslandene

Når det gjelder støtten til Ukraina, ser Stoltenberg ingen tegn til tretthet i giverviljen til Nato-landene. Det er sterk tverrpolitisk enighet i hele alliansen om å fortsette å støtte Ukraina, framholdt han.

– Det gleder ukrainerne, som kan være trygge på vår støtte, sa Stoltenberg, som forventer at det vil komme ytterligere støtteerklæringer til Ukraina under møtet i Oslo. Han sa også at den norske flerårige støtten gjennom Nansen-pakken er blitt lagt merke til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Panelsamtale med Nato-sjef Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med Natos utenriksministermøte i Gamle Logen i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Panelsamtale med Nato-sjef Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med Natos utenriksministermøte i Gamle Logen i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nato-medlemskap

En vanskelig sak for Nato er hva slags svar Ukraina skal få på Nato-søknaden, som ble sendt av gårde i høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er det ulike meninger, erkjenner Stoltenberg. Samtidig understreker han at Nato-landene er enige om tre ting, nemlig at Natos dør er åpne for nye medlemmer, at Ukraina kommer til å bli medlem, og at det er Natos medlemsland som bestemmer.

Det siste kan leses som et stikk til Putin.

– Det er Nato og Ukraina som skal bestemme når det skal skje. Ikke Moskva. Putin har ikke vetorett over Nato-utvidelser, sa Stoltenberg.

Ukraina ble invitert inn i Nato-varmen allerede i 2008. Siden har prosessen stått stille. Nå er uansett det mest akutte å sikre Ukrainas selvstendighet, framholder Stoltenberg.

– En forutsetning for å ha en meningsfylt diskusjon om dette, er at Ukraina overlever som en selvstendig demokratisk stat i Europa. Derfor er det mest akutte nå den militære støtten, sa Nato-sjefen videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2-prosenten må være gulvet

Siden 2014 har Nato vært gjennom en stor organisatorisk endring. Alliansen har gått fra store operasjoner ute til kollektivt forsvar hjemme, fra lav til høy beredskap og fra synkende til stigende forsvarsbudsjetter, framholder Stoltenberg.

I Vilnius skal premissene for det neste tiåret legges.

En ambisjon Stoltenberg håper det blir enighet om i Vilnius, er en langt sterkere forpliktelse på toprosentmålet.

– Vårt mål er å få en mye sterkere forpliktelse. Vi skal fortsatt ha to prosent. Men istedenfor noe vi strekker mot, må det bli et gulv. To prosent skal være et absolutt minimum i hva vi trenger å investere i forsvar, slår han fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stem på Nato

De siste årene har EU satset sterkt på et eget europeisk forsvarssamarbeid. Men Stoltenberg advarer sterkt mot å bygge opp doble strukturer.

– Det som er bra, er at EU og Nato jobber stadig tettere sammen. Men det snakkes om en egen europeisk innsatsstyrke. Jeg forstår ikke helt hva den styrken skal gjøre som ikke Natos innsatsstyrke kan gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er opptatt av at man ikke bygger opp parallelle strukturer. Det vil undergrave det transatlantiske samarbeidet. Hvis man begynner å lage overlappende kapasiteter og duplisere det Nato allerede gjør, er det er en politisk og faktisk svekkelse av det som er avgjørende for vår sikkerhet, mener Stoltenberg.

Han advarer også om at selve retorikken kan gjøre skade.

– Hvis man er redd for at for eksempel USA skal velge en president som ikke er en like hengiven tilhenger av Nato som den nåværende presidenten, så må man være veldig varsom med å skape en retorikk, en oppfatning, om at EU og Europa kan greie seg aleine. For da spiller du i hendene på de kreftene, sier han.

– Når det gjelder europeisk sikkerhet, er det Nato som er organisasjonen. Hvis du er i tvil, stem på Nato, føyer Nato-sjefen til.