Nå vet forskerne mer om de mystiske pikterne i Skottland

Denne steinen med piktiske symboler står i Aberlemno på østsiden av Skottland.
Denne steinen med piktiske symboler står i Aberlemno på østsiden av Skottland. Foto: Fulcanelli / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skotske og svenske DNA-forskere har funnet ut at de ikke kom fra Svartehavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pikterne er et myteomspunnet folkeslag som levde øst og nord i Skottland. Det gjorde de helt fram til vikingtiden.

På den andre siden av Skottland – i vest – bodde skottene.

Pikterne tatoverte eller malte seg med symboler. Romerne ga dem derfor navnet Picti – de tatoverte.

Stadig angrep fra pikterne i nord gjorde at romerne så seg nødt til å bygge Hadrians mur, som går hele veien mellom England og Skottland.

Hvor kom de fra?

Forskere og historieinteresserte har lenge diskutert hvor pikterne egentlig kom fra.

Var de den siste resten av mennesker som hadde bodd på De britiske øyer, før keltiske stammer kom dit for mellom 2.500 og 3.000 år siden? Snakket pikterne et språk fra veldig langt tilbake i tid?

Norske vikinger kalte dem for pettir eller petene.

Det siste stedet folk ga opp det piktiske språket, kan ha vært på Shetland på 1100-tallet. Da gikk folk der over til å snakke vikingenes norrøne språk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra Svartehavet?

Sporene forskerne har etter pikterne i dag er fra det første tusenåret av vår tidsregning.

Men språket pikterne snakket har vist seg vanskelig å tolke. Det har bidratt til forestillinger om at pikterne kan ha en fjern opprinnelse, som det gamle Thrakia eller Skytia ved Svartehavet.

Nå viser den nye studien som forskere fra University of Aberdeen og Stockholms universitet står bak, at pikterne tvert imot kom fra de britiske øyer.

De deler nemlig mye DNA med de britiske naboene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Romerne lyktes aldri å erobre Skottland. For å beskytte seg mot pikterne i nord bygde de Hadrians mur. (Foto: Vellela/Wikimedia Commons)
Romerne lyktes aldri å erobre Skottland. For å beskytte seg mot pikterne i nord bygde de Hadrians mur. (Foto: Vellela/Wikimedia Commons)

– Folk flyttet mye rundt i jernalderen, og det er en tilstrømning av gener fra de britiske øyer som helhet. Mest fra Wales, Nord-Irland og det vestlige Skottland, som vi ser i moderne britisk DNA, sier den svenske genetikeren Linus Girdland-Flink til tidsskriftet Forskning & Framsteg.

Stor genetisk variasjon

Girdland-Flink arbeider ved Arkeologisk forskningslaboratorium på Stockholms universitet. Han har bistått kollegene i Aberdeen med å analysere DNA fra levninger funnet i piktiske graver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette genetiske materialet fra til sammen ni personer var i ganske dårlig forfatning. Men store framskritt med bruk av DNA fra arkeologiske utgravinger har gjort denne nye forskningen mulig.

Arvestoffet til disse ni personene viser stor genetisk variasjon. Det avslører at DNA fra folk på de britiske øyer har beveget seg mye rundt mellom ulike grupper mennesker.

– Det har aldri eksistert noen slags «rene» piktere, sier Girdland-Flink.

– Og vi er i alle fall sikre på at de ikke kom fra områder nedover mot Svartehavet.

Valgte å bli vikinger

Pikterne «forsvinner» under vikingtiden. Hva skjedde da med dem?

I en stor studie om vikinger og DNA publisert i fjor, så undersøkte professor Anders Götherström og kolleger ved Stockholms universitet blant annet DNA fra mennesker gravlagt på Orknøyene i vikingtiden.

Dette materialet tyder på at mennesker av piktisk opprinnelse gravlagt på Orknøyene, hadde valgt seg en vikingidentitet. De ble rett og slett vikinger de også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse menneskene har samme genetikk som pikterne. Men det ble åpenbart ansett som fordelaktig å identifisere seg som en viking, sier Anders Götherström til Forskning & Framsteg.

I dag finnes det trolig mange genetiske spor etter disse pikterne og andre folk fra de britiske øyer, i genene til den norske befolkningen. Dette kan du lese mer om i artikkelen under.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).