Norske solvaner – fra blek til gyllenbrunt ideal

Det er 1953 og et par nyter solen på fjellet i påsken. 70 år senere er dette fremdeles drømmen for svært mange, inkludert stilsikkert antrekk med anorakk og solbriller. Arkivfoto
Det er 1953 og et par nyter solen på fjellet i påsken. 70 år senere er dette fremdeles drømmen for svært mange, inkludert stilsikkert antrekk med anorakk og solbriller. Arkivfoto Foto: Jan Stage / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påskesola bringer med seg kjærkommen varme, D-vitamin og en frisk glød i huden. Men en gang var det utenkelig å bruke tid på å sitte ute i sola og «bli brun».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En gyllen middelvei – litt sol, men ikke for mye av gangen – det ville vært det ideelle, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen til NTB.

Drøyt fire av ti sier de blir solbrent en eller flere ganger hvert år, ifølge Kreftforeningen, og resultatet er dessverre at vi ligger i verdenstoppen i hudkreft. Men sånn har det ikke alltid vært.

Idealet var lenge å være blek, egentlig så blek som mulig. Solbrun hud kunne assosieres med at man oppholdt seg mye utendørs, i arbeid. Hadde man derimot råd til dekke seg til med klær, stor hatt og kanskje en parasoll, viste det man sto hakket over på rangstigen. Var man ikke blek nok, fantes det kjerringråd for å bleke huden, noen av dem direkte helseskadelige.

Ifølge en artikkel på Universitetet i Oslo sine sider om Norges historie , ble sollys anbefalt som terapi på slutten av 1800-tallet. Gradvis begynte flere å sole seg, og som vanlig hang Norge litt etter. I 1904 skrev norske aviser forbløffet at kvinner i København solte seg og fikk mørkere hud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle ennå ta 20 år til før solingen tok av, drevet av flere faktorer: Stilikonet Coco Chanel begynte å vise seg med solbrun hud. Det inspirerte unge nordmenn, som flyttet badelivet fra badehusene til stranda og var mer eksponert. Badetøysmoter vokste fram.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

I 1949 var det usedvanlig varm påske. Her to kvinner som soler seg i badedrakter på et svaberg ved Oslofjorden. Arkivfoto Foto: NTB / NTB
I 1949 var det usedvanlig varm påske. Her to kvinner som soler seg i badedrakter på et svaberg ved Oslofjorden. Arkivfoto Foto: NTB / NTB

Fritid og ferie

Samtidig med innføring av åttetimersdagen fikk Norge en ferie- og fritidskultur. Det tradisjonelle bondehusholdet hadde ikke faste tider for arbeid, pauser og fritid. Men etter 1918 kom fritiden som definert gode. Hadde man fått farge, signaliserte det nå fritid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Legestanden hadde også anbefalt bading, soling og sjøluft for å bedre folkehelsen.

– På 1950-tallet var det bare rundt 60 personer som fikk diagnosen føflekkreft. Siden da har forekomsten økt hvert eneste år, og i dag er det over 2.500 tilfeller av melanom (føflekkreft) i året. Alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium, og Kreftforeningen har siden 1990-tallet drevet med solkampanjer og informasjon, sier Ross.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solkremen kommer

Blir det strålende solskinn i påsken, kan du bli solbrent etter bare en halv time i sola. Sen påske gjør at UV-strålingen kan bli dobbelt så sterk som ved en tidlig påske. Påsketurister, spesielt i fjellet, bør smøre seg mer enn vanlig. Illustrasjonsfoto Foto: Knut Falch / NTB
Blir det strålende solskinn i påsken, kan du bli solbrent etter bare en halv time i sola. Sen påske gjør at UV-strålingen kan bli dobbelt så sterk som ved en tidlig påske. Påsketurister, spesielt i fjellet, bør smøre seg mer enn vanlig. Illustrasjonsfoto Foto: Knut Falch / NTB

En av de første formene for smørbar solbeskyttelse, skal ha vært en tjukk, vaselin-lignende krem, utviklet av en amerikansk pilot som kjempet i Stillehavet. Ifølge Aftenposten skal det ha vært primært for å beskytte lyshud fra intensive solstråler.

I 1938 fikk imidlertid en kjemistudent, Franz Greiter, ideen om å utvikle et produkt som både lot deg bli brun og ga beskyttelse mot å bli solbrent. Han var blitt kraftig brent selv etter en tur på fjellet Piz Buin , og kremen som kom i salg i 1946, var oppkalt etter toppturen.

Utover 1960 tallet ble det stadig mer populært å være brun. Charterturismen hadde dukket opp, og en dypbrun glød signaliserte at man hadde vært på sydentur. Salg av hudprodukter som skulle forsterke effekten av soling, alt fra spenefett til kokosoljer, økte kraftig, parallelt med at flere fikk hudkreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På 1980-tallet begynte man å bli mer klar over behovet for beskyttelse, og solkrem med ulik faktor kom på markedet. I dag kan man sågar få solkremer med høy faktor, men som samtidig inneholder olje eller annet som gjør huden gradvis brun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solalternativene

I Norge er sola kun tilgjengelig deler av året. Opp gjennom tidene har alternativer vært anbefalt for å sikre nok D-vitamin gjennom vinterhalvåret. «Høyfjellssolen» kom i salg i Norge i 1937, og det første solbruningsapparatet for hele kroppen kom i 1972, med solsenger i vanlig bruk fra rundt 1980, ifølge Tidsskrift for norsk legeforening.

Påsken 1971 var det solskinn på Hardangervidda. Ungdommen koser seg med Pepsi Cola. nede til venstre, under et kne, skimtes solkrem fra Delial. Foto: Erik Thorberg / NTB
Påsken 1971 var det solskinn på Hardangervidda. Ungdommen koser seg med Pepsi Cola. nede til venstre, under et kne, skimtes solkrem fra Delial. Foto: Erik Thorberg / NTB

Men slike har mye kraftigere UV-stråling enn sola. Grunnet økt risiko for malignt melanom, den mest alvorlige formen for hudkreft, ble solariebruk klassifisert som kreftframkallende av det internasjonale kreftforskningssenteret i Lyon fra 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan være veldig glade for at høyfjellssolen forsvant, men det er fortsatt en del som topper soleksponeringen i utesola med å ta solarium i tillegg, spesielt blant de unge. I en ungdomsundersøkelse vi gjorde i fjor, sa en av fem mellom 16 og 24 år at de brukte solarium, sier Ross.

På 1980-tallet ble det økt bevissthet rundt effekten UV-strålingen kunne ha på huden, særlig da det ble oppdaget hull i ozonlaget og frykten for konsekvensene økte. Men soling for å få en gyllenbrun hud, var likevel svært populært.

Den glødende huden

I dag anbefaler hudleger selvbruningsprodukter, om man ønsker å bli brun i en fei. Dagens trend er ikke å være gyllenbrun, men heller at huden skal ha det som markedsføres som «en naturlig glød».

– Selvbruning er tryggere enn solarium eller bråsoling ute. Men husk å bruke solbeskyttelse selv om du har selvbruningsfarge – den fargen gir ingen beskyttelse, påpeker Ross.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et paradoks at vi har så mye hudkreft i Norge. Folk flest vet hva som skal til for å minske risikoen for hudkreft, men det er et stort gap mellom hva vi vet og hvordan vi beskytter oss når det kommer til stykket. Det positive er at hvis flere fulgte solrådene, vil færre få hudkreft. Oppfordringen er å nyte sola og varmen og være masse ute og i aktivitet i påsken, uten at det blir for mye sol av gangen på vinterblek hud.