Norges Bank hever styringsrenta til 3 prosent – varsler økning til 3,5 i sommer

Selv om strømprisen har sunket og prisveksten har flatet ut, er prisveksten fortsatt klart over målet. Norges Bank mener derfor det er behov med høyere rente for å dempe inflasjonen.

– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenta videre opp i mai, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i sin redegjørelse.

Komiteen viser til:

* Prisvekst. Konsumprisveksten i februar var på 6,3 prosent fra samme tid i fjor.

* Veksten i norsk økonomi avtar, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt.

* Lønnsveksten er på vei opp.

* Kronekursen er betydelig svekket. Det bidrar til å løfte prisveksten.

Styringsrente på 3,5 i sommer

I desember satte sentralbanken opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Vurderingen var da at styringsrenten mest sannsynlig ville settes videre opp til 3 prosent i første kvartal 2023, men at renten ville bli liggende der før den ventelig ville dale svakt i 2024.

Nå mener Norges Bank at renten må mer opp enn tidligere anslått for å bringe inflasjonen ned mot målet. Samtidig erkjenner Wolden Bache at vi er i en situasjon med stor usikkerhet.

– La meg understreke at prognosene er nettopp det – prognoser – og ikke et løfte. Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn, eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet, sier hun.

Strammer for mange

Forløpet for renten avhenger av den økonomiske utviklingen. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten stiger mer enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.

Sentralbanksjefen påpeker at renten er hevet mye i løpet av det siste året, men at vi ennå ikke har sett den fulle virkningen. Hun gir uttrykk for bekymring for dem som har minst å gå på i økonomien. Høy prisvekst svekker kjøpekraften, og rentehevinger på toppen gjør at mange får strammere økonomi.

– Men ved å heve renten bidrar vi til å få ned prisveksten. Det kommer alle til gode, sier hun.

Mange sliter nå

Oppgangen på 0,25 prosentpoeng var som ventet, sier NHO.

– Ulike anslag tyder på at det vil ta tid å få inflasjonen ned mot målet igjen. Derfor var det riktig av Norges Bank å heve renten nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

Også sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank ventet økningen.

– Rentebanen trekkes egentlig ned av uroen i markedet, men hensynet til inflasjonen er tross alt det viktigste til sentralbanken, sier Knudsen, som tror rentetoppen blir 3,5 prosent.

Nordeas økonomer venter flere renteøkninger fremover – i mai, juni og muligens i september. Rentetoppen kan bli så mye som 3,75 prosent, tror de.

Bank2 opplever en økning i antall henvendelser fra kunder som ber om avdragsfrihet, betalingsfrihet eller lavere rente.

– Folk bør planlegge for en høyere boliglånsrente. Stadig flere klarer ikke lenger å betjene lånene sine. Vi er fortsatt på lavere nivåer enn før pandemien, men antallet øker, sier gjeldsspesialist Sebastian Mikolajczyk.

– Norges Bank undervurderer situasjonen

Norges Eiendomsmeglerforbund frykter nå et langvarig tilbakeslag i boligbyggingen.

– Salget av nye boliger er nå på finanskrisenivå, og takten for igangsetting stuper. Vi har tidligere advart mot at kombinasjonen av høye importerte byggekostnader og for kraftig renteoppgang kan utløse en boligresesjon, med overslag til økonomien for øvrig. Nå er vi der, sier administrerende direktør Carl O. Geving.

Forbundet mener at Norges Bank undervurderer situasjonen og frykter at den lave boligproduksjonen på sikt vil føre til prispress i boligmarkedet.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne tror de største bankene raskt vil følge etter sentralbanken og at de første rentehevingene kommer fredag eller mandag.

– Med denne rentehevingen har et vanlig boliglån på 2 millioner kroner blitt 35.000 kroner dyrere på et år, eller rundt 2.900 kroner i måneden, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl.

Han oppfordrer boligeiere til å forhandle med bankene om renta.

– De beste avtalene vil fortsatt ligge under 4,5 prosent, sier han.