Den første navneloven kom for hundre år siden. Den gjorde så vi alle fikk etternavn. (Illustrasjon: Ingrid Schou) Foto: forskning
Slik fikk vi alle etternavn
– Det er 100 år siden alle måtte få det, sier forsker
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Har du tenkt over hvorfor du heter det du gjør?
Kanskje er du oppkalt etter noen, eller så syntes foreldrene dine at navnet klinger fint?
Forskere mener at fornavn har eksistert like lenge som vi har brukt språk. Det kan være så lenge som 100.000 år.
Med etternavn er det en annen sak.
TV og TikTok hjelper unge med å bli gode i engelsk
Alle må ha etternavn
– I år er det hundre år siden alle måtte få etternavn i Norge, sier Ivar Utne. Han er navnegransker på Universitetet i Bergen.
Før det hadde etternavn vært litt hipp som happ og valgfritt.
– Navneloven kom i 1923. Heretter skulle alle ha faste etternavn i familiene. Ble det født nye barn, skulle de få samme navn, sier Utne.
– Hvorfor måtte folk ha etternavn?
– Det var for å kunne holde skikk og orden på hvem som var hvem, sier Utne.
Det var praktisk for skattebetaling, sykehus og skolegang.
– Jo mer organisert landet vårt ble, jo bedre oversikt måtte det være over folk, sier Utne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen-sen
Ivar Utne fra Universitetet i Bergen er navnegransker. (Foto: UiB)
Før navneloven hendte det at jenter fikk farens fornavn med ordet -datter som etternavn.
Het faren Hans kunne datteren få navnet Anna Hansdatter.
– Med navneloven ble det vanlig å ta farens navn, og så putte -sen bak. Og det gjaldt for alle i familien, sier Utne.
Het faren Ole til fornavn, ble de familien Olsen eller Olesen.
Av de tretti vanligste etternavnene i Norge slutter 23 av dem på sen. Hansen, Johansen og Olsen er vanligst.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenResten av navnene på listen kommer fra gårdsnavn som Berg, Haugen og Dahl.
Les også: Forskere tror delfiner har navn på hverandre
Tok med seg fra utlandet
Barn på Island får etternavn ved at de setter sammen farens eller morens navn med endingene -son (sønn) eller -dóttir (datter). Jenta på bildet kan for eksempel hete Helga Jónsdóttir. (Foto: Tomsickova Tatyana/Shutterstock)
Artikkelen fortsetter under annonsenEtternavn kom til Norge fra andre land først på 1600- og 1700-tallet.
– Noen tok med seg navn fra land som Tyskland og Danmark. Etternavn ble mest brukt i byene, sier han.
Folk begynte å flytte fra landsbygda og til byene utover 1800-tallet. Da begynte også fler å bruke etternavn.
Noen av de utenlandske navnene kom fra yrker. Smith kommer fra smed og Møller kommer fra en som maler korn til mel med en mølle.
Andre etternavn kom fra kallenavn som for eksempel Lange.
Les også: Søvn kan hjelpe deg å huske navnet til nye venner
Du kan lage ditt eget etternavn
Vil du endre på etternavnet ditt, må du søke om lov.
– Du kan velge navn som flere enn 200 mennesker har. Er det 200 eller færre, må du få lov av alle med det samme navnet, sier Utne.
Du kan også finne opp ditt helt eget.
– Det gjorde komikeren Espen Thoresen. Han byttet navn til Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha, sier Utne.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan har også hørt om noen som byttet etternavn til Eplet og Æljen.
– Det er mange muligheter, sier han.
Les også: Synes du vennene dine virker mer populære enn deg? Det har en matematisk forklaring
Spør i familien
Utne er navnegransker, og han spør stadig vekk folk om hvor etternavnene deres kommer fra.
– Det er overraskende mange som ikke vet det, sier han.
Hvis du er usikker, anbefaler Utne at du spør i familien din. Det finnes også navnebøker.
– Heter folk Andersen, må det jo være en Anders bakover i familien. Heter de en type stedsnavn, må det være fra en gård, sier han.
Kilde:
Forskning.no: Når begynte vi å gi hverandre navn?
(Artikkelen er først publisert av forskning.no)
