Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Pengene har gått til veterinærbesøk, fôr og annet utstyr kjæledyr trenger, melder NRK.
– Vi opplever at flyktningenes dyr blir glemt av hjelpeapparatet og ansvaret dyttet over på oss. Vi vil gjerne hjelpe, men slik det er nå, klarer vi ikke bære byrden alene, sier Hanne Svenningsen i Dyrebeskyttelsen Norge til NRK.
Det finnes ingen støtteordninger til frivillige organisasjoner som hjelper dyr, noe Dyrebeskyttelsen nå etterlyser.
- Vi er urolige for de økonomiske konsekvensene av arbeidet med flyktningdyrene, og etterlyser en offentlig strategi for oppfølging av flyktninger med dyr, sier Anne Lise Skoie Risøen, som både er styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Mandal og sentralstyreleder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Ifølge UDI har Norge tatt imot rundt 30.000 flyktninger i 2022, og regjeringen anslår at det vil komme ytterligere 35.000 i 2023. Myndighetene har lagt til rette for at flyktningene skal få ha med seg familiedyr og har gjort flere unntak fra regelverket.
