Ukrainas ambassadør vil ha norsk anerkjennelse av holodomor som folkemord

– Det er en sterk parallell mellom dagens krig og holodomor i 1932–1933. Vi vil gi ofrene fred, sier ambassadør Lilija Hontsjarevytsj til NTB.

Holodomor er det ukrainske navnet på sultkatastrofen.

Derfor håper hun at Stortinget vil vedta et representantforslag som ble lagt fram 8. februar. Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug samt Christian Tybring-Gjedde og Bård Hoksrud foreslår at Stortinget vedtar å be «regjeringen anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.»

Sørlandskommuner gjorde vedtak i desember

– Jeg håper virkelig det fører til resultater. Dagens forbrytelser har sine røtter i holodomor. Sammen med våpenleveranser og energi er anerkjennelse av holodomor en av de viktigste sakene for oss, sier Hontsjarevytsj.

I så fall følger Stortinget i fotsporene til blant andre Lyngdal og Farsund, der det ble fattet slike vedtak 15. desember i fjor.

– Noen må gjøre det første vedtaket i en slik sak, sa ordfører Jan Kristensen (H) i Lyngdal til Lyngdals Avis.

Minst tre millioner døde

I tillegg vedtok Sogn regionråd å anerkjenne holodomor som folkemord 13. februar. Et slikt initiativ er også lansert i Lillesand.

NTB har vært i kontakt med partiene, men ikke alle har svart. SVs Ingrid Fiskaa svarer at partiet ikke har tatt stilling til forslaget.

– Vi har ikke konkludert i denne konkrete saken. Men vi er positiv til alle initiativ som bidrar til å kaste lys over lidelsene som det ukrainske folket har vært utsatt for av det totalitære kommunistiske sovjetiske regimet, sier Venstre-leder Guri Melby, som også er saksordfører for forslaget.

Fristen for utenriks- og forsvarskomiteen å avgi sin innstilling er 21. mars.

Det er på det rene at sultkatastrofen krevde minst tre millioner menneskeliv og muligens langt flere. Ukraina, som produserte store mengder mat, ble ilagt store produksjonskvoter av det sovjetiske regimet – og bøndene måtte gi fra seg alt de hadde produsert, skriver Store norske leksikon.

Det var matmangel i store deler av Sovjetunionen på begynnelsen av 1930-tallet, men situasjonen var klart verst i Ukraina. Sulten slo inn allerede i 1932 i det sentrale Ukraina, og da kvotene ble skjerpet ytterligere i 1933, spredte hungersnøden seg til resten av landet. Drøyt en åttedel av innbyggerne i Ukraina døde av sult på to år.

Mer enn 20 land kaller det folkemord

Diskusjonen blant historikere går stort sett på årsaksforholdet: Om det var en bevisst politikk fra Josef Stalins side for å slå ned en uavhengighetsbevegelse, eller om det var resultat av en feilslått politikk kombinert med ugunstige naturforhold.

Uansett anerkjenner mer enn 20 land samt EU-parlamentet holodomor som folkemord. Tyskland og EU-parlamentet vedtok dette etter krigens begynnelse.

Holodomor har også ført til en sterk og rotfestet bitterhet i Ukraina, blant annet fordi sultkatastrofen var svært tabubelagt i Sovjetunionen til langt inn på 1980-tallet.

– Russisk politikk er å forby alt som er ukrainsk. Det samme skjedde i 1932–33 og under kollektiviseringen. Målet var den ukrainske kultureliten. Nå sikter de seg inn mot nasjonen Ukraina for å eliminere den og nekte den retten å eksistere, sier Hontsjarevytsj.