Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Eksilministeren Aung Myo Min har kommet til Norge med ett mål for øye: Å overbevise norske politikere om at de må endre strategi i kampen for et demokratisk Myanmar.
– Norge var kjent som et land som var meget vennlig innstilt til demokratibevegelsen, som fremmet demokrati og menneskerettigheter. Men i dag er ikke handlingene kraftfulle nok. Vi trenger mer konkret støtte, sier Aung Myo Min til NTB.
Ministeren, som nå er en del av skyggeregjeringen National Unity Government (NUG), flyktet fra Myanmar samme dag som militæret kuppet makten 1. februar 2021. Han kom seg på et fly til India før militæret samme dag oppsøkte boligen hans for å pågripe ham. I dag lever han i eksil i Tsjekkia, der en rekke andre eksilpolitikere også har søkt tilflukt.
Hjemme i Myanmar er det ingen tegn til bedring. To år etter kuppet sitter landets avsatte sivile leder Aung San Suu Kyi fortsatt fengslet, dømt til 33 års fengsel. Det samme gjelder landets ekspresident Win Myint.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTusenvis av andre demokratiforkjempere sitter fengslet, og flere av dem er dømt til døden.
– Jeg har opplevd to militærkupp, i 1988 og i 2021. Denne gangen er undertrykkelsen verre. Voldsbruken mot demonstrantene har vært mer brutal, fastslår Aung Myo Min.
Selv om nyhetsstrømmen fra Myanmar er langt mer beskjeden i dag enn for to år siden, da tusenvis av demonstranter fylte gatene i ukevis, understreker han at både protestene og undertrykkelsen fortsetter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det skjer en opptrapping for hver dag som går. Militæret rykker inn i lokalsamfunn og setter fyr på bebyggelsen. Til nå har 40.000 hus brent ned, sier han.
Bildet bekreftes av Human Rights Watch (HRW), som i en rapport denne uken fastslår at juntaen har trappet opp bruken av dødbringende vold og undertrykkelse for å kvele motstanden. Menneskerettsorganisasjonen anklager juntaen for både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og mener det er på høy tid at verdens land øker presset på juntaen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom menneskerettsminister har Aung Myo Min ansvaret for å dokumentere juntaens voldsbruk mot sivilbefolkningen. Til nå har han mottatt rundt 80.000 saker, og han er ikke i tvil om at juntaen har gjort seg skyldig i grove brudd på internasjonal lov.
En dag håper han at generalene blir stilt til ansvar, men enn så lenge er han skuffet over at ikke flere land har reagert med kraftigere lut for å svekke juntaens makt.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Norge er blant dem som sitter på gjerdet, mener Aung Myo Min. Han tror norske diplomater sitter fast i en tankegang om at fred skapes med dialog uten å ta hensyn til utviklingen.
– Det de bør vite er at situasjonen ikke er den samme som før. Tidligere var det mulig med en inkluderende fredsprosess fordi det fantes en sivil regjering som støttet denne ideen. I dag er det ingen regjering, bare militæret som har brukt vold til å gjennomføre et kupp og som bruker storstilt vold for å opprettholde sin makt. De har ikke noe ønske om fred, det er de som ødelegger freden. Norge forsøker å lære opp folk som ikke forstår, sier Aung Myo Min.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om han mener at norske myndigheter har vært naive, svarer han bekreftende.
– Ja, ja, de var naive. Norge gjorde en stor innsats i fredsprosessen. Men de var naive og hadde for høye forventninger til juntaen. De undervurderte hvor grusom juntaen var, at de utnyttet prosessen. Dette er leksen de bør lære, sier han.
Ministerens analyse får full støtte av professor i samfunnsgeografi Kristian Stokke ved Universitetet i Oslo.
– Norges tilnærming til Myanmar etter kuppet har vært altfor avventende og passiv, sier han til NTB.
Norge har kommet med flere resolusjoner og kritisert kuppet, men uten å uttrykke klar støtte til demokratibevegelsen, ifølge Stokke. Han mener Norge lider under «berøringsangst» og «dårlige analyser uten kontekst».
– Det er problematisk fordi det er ingen som tror at demokratiet kommer til å bli gjeninnført av militæret. Hvis det skal bli en demokratisering, så må den komme gjennom en bred folkelig kamp for demokrati. Det som var en mulighet for ti år siden, er ikke et akseptabelt alternativ i dag, framholder professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Han tar også til orde for at Norge må anerkjenne eksilregjeringen og regne den som Myanmars rettmessige regjering.
– Norge bør gjøre som USA, der Kongressen i desember vedtok en lov som gir Biden-administrasjonen myndighet til å støtte NUG og etniske organisasjoner med alt annet enn våpen, sier Stokke.
Artikkelen fortsetter under annonsen– EU-parlamentet har også vært mye mer åpne overfor NUG enn det Norge har vært, legger han til.
Stokke illustrerer situasjonen med at det ikke har vært mulig å få til et offisielt møte mellom utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og eksilregjeringens utenriksminister Zin Mar Aung. Hun besøkte Skandinavia i fjor sommer, men det ble ingen tur til Oslo, kun til Stockholm der daværende utenriksminister Ann Linde sa ja til å møte henne.
Våren 2021 besluttet NUG å ta til våpen mot juntaen, og i dag finnes det en rekke såkalte folkelige motstandsstyrker som samarbeider med væpnede grupper i områder kontrollert av etniske minoriteter. Ifølge opposisjonen mangler Myanmars hær nå kontroll over 52 prosent av landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norge må anerkjenne NUG som Myanmars legitime regjering fordi vi er den legitime regjeringen, sier Aung Myo Min.
Han understreker at det er viktig å gi humanitær hjelp via NUG slik at den kommer fram til de som bor i områdene utenfor militærets kontroll, til de som trenger den.
I dag gir Norge rundt 250 millioner kroner i året i bistand til Myanmar. Mye av det blir gitt via FN og går dermed til juntakontrollerte områder. Resten går til norske hjelpeorganisasjoner. Men svært lite går til fred- og demokratibygging i tråd med regjeringens mål, ifølge Stokke.
Aung Myo Min håper Norge vil endre strategi og både bli en pådriver for strengere sanksjoner mot juntaen og jobbe for en internasjonal rettsprosess slik at generalene på sikt blir stilt til ansvar.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan nøler ikke med å sammenligne situasjonen med Russlands invasjon av Ukraina, og forsvarer at NUG fører en væpnet kamp mot juntaen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I begynnelsen var protestene fredelige, men militæret brukte vold for å drepe oss, de skjøt mot hodene til unge mennesker. Og dette fortsetter, de brenner ned landsbyer. Dette er en rettferdig forsvarskrig, et forsvar mot angriperen, slik det ukrainske folket kjemper tilbake mot den russiske hæren, sier Aung Myo Min.
NTB har vært i kontakt med Utenriksdepartementet for å få et intervju i forbindelse med toårsdagen for kuppet, men venter fortsatt på svar.
På spørsmål fra NTB om hvilke dialoginitiativer Norge har tatt overfor partene i Myanmar etter kuppet, svarer utenriksminister Huitfeldt følgende:
– Vår støtte er politisk og økonomisk. Her står støtten til demokratibevegelsen sentralt, og norsk støtte går gjennom FN og sivilt samfunn. Norge har siden kuppet frosset all stat-til-stat-bistand til Myanmar.
Hun sier at grunnen til at Norge ikke har anerkjent NUG som Myanmars legitime regjering, er at Norge bare anerkjenner stater, ikke regjeringer. Norge har dialog med National Unity Government og en rekke andre aktører i demokratibevegelsen, understreker Huitfeldt.
