Flere kan bli dømt for voldtekt om ett ord fjernes fra loven

I voldtektssaker uten trusler eller vold, såkalte sovevoldtekter, kan ordet «bevisstløs» føre til feiltolkning av loven, mener forskere ved Universitetet i Oslo.
I voldtektssaker uten trusler eller vold, såkalte sovevoldtekter, kan ordet «bevisstløs» føre til feiltolkning av loven, mener forskere ved Universitetet i Oslo.  Foto: Zoriana Zaitseva/Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordet «bevisstløs» kan ha stor betydning i voldtekts-rettssaker, mener forskere. Det kan føre til misforståelser og feiltolkning av loven. Nå foreslår straffelovrådet å fjerne ordet fra loven.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Straffelovrådet la nylig frem flere forslag til endringer i straffeloven om seksuallovbrudd. Et av forslagene går ut på å fjerne ordet «bevisstløs» i paragraf 291 b.

Ifølge dagens lovtekst må den som er utsatt for voldtekt, ha vært «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» for at tiltalte skal kunne dømmes.

Dette gjelder i de tilfellene der tiltalte ikke har brukt vold eller trusler.

– Dette forslaget fremstår som klokt, basert på våre empiriske undersøkelser, sier rettssosiolog Solveig Laugerud til forskning.no.

Laugerud har sammen med kriminolog Anette Bringedal Houge ved Universitetet i Oslo (UiO) nylig forsket på hvordan paragrafen forstås i norske rettssaker.

Nylig skrev de et debattinnlegg om temaet i Aftenposten: En tilsynelatende liten endring i straffeloven kan få stor betydning i voldtektssaker

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gransket 67 ankesaker

Laugerud og Houge har gått gjennom alle 291b-saker som ble ført for norske lagmannsretter i 2019 og 2020.

De nær 70 sakene var blitt anket inn fra tingretter rundt om i landet.

Kriminolog Anette Bringedal Houge ved Universitetet i Oslo (UiO).
Kriminolog Anette Bringedal Houge ved Universitetet i Oslo (UiO).

Forskerne så på hvordan paragrafen forstås i retten og hvilke konsekvenser begrepet «bevisstløs» har for den rettslige grensedragningen for voldtekt.

Forskerne mener at begrepet «bevisstløs» i mange saker gjør terskelen høyere enn meningen var for andre tilstander som gjør at fornærmede er «ute av stand».

– I tillegg til å gå gjennom dommene, har vi også vært tilstede i rettssalen i mange av rettssakene, sier Solveig Laugerud til forskning.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle tiltalte var menn og kvinner var fornærmet, unntatt i to saker. I en sak var både tiltalte og fornærmede var kvinne. I den andre var begge menn.

«Sovevoldtekt»

Paragraf 291 b: I dagens straffelov er det straffbart å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.

Strafferammen er inntil 10 års fengsel.

Paragrafen benyttes i saker der fornærmede var beruset, sov, ble overrasket eller fikk en frysreaksjon, og der tiltalte ikke har brukt vold eller trusler.

(Kilde: Lovdata)

To av tre ble dømt

Av de 67 rettssakene, endte to av tre med domfellelse og tiltalte ble kjent skyldig i voldtekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drøyt 20 saker endte dermed med frifinnelse.

I en av tre dommer med fellelse fikk tiltalte strengere straff enn i tingretten.

– Men det er veldig uforutsigbart hva utfallet blir i rettssakene, sier Laugerud.

Det er vanskelig å forutsi om det blir fellende dom eller ikke mens rettssaken pågår.

– Det er vanskelig å se et tydelig mønster for hva som bestemmer utfallet i en voldtektssak, sier Laugerud. Hun er postdoktor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Rettssosiolog Solveig Laugerud ved UiO.
Rettssosiolog Solveig Laugerud ved UiO.

«Bevisstløs» fører til misforståelser

Forskerne mener at begrepet «bevisstløs» gjør terskelen høyere enn meningen var for andre tilstander som gjør at fornærmede er «ute av stand», i mange saker.

– Vi ser at det i mange dommer er et direkte eller underforstått premiss at de andre grunnene til å være ute av stand – som paragrafen åpner for – i konkrete saker måles opp mot medisinsk bevisstløshet. Da kommer aktor ofte til kort, forklarer rettssosiologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevisstløshet blir andre tilstanders målestokk, selv om det ikke var lovens intensjon.

Andre grunner til å være ute av stand til å motsette seg, som rus eller søvn, avvises ofte. Unntatt hvis rusen var så sterk eller søvnen så dyp at fornærmede like godt kunne vært bevisstløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fornærmede blir gjort ansvarlig

Hvis fornærmede var i stand til å snakke eller kan huske deler av hendelsen, kan dette være nok til at dommerne vurderte personen som bevisst og i stand til å motsette seg.

Resultatet blir at dommerne ser på voldtekt som noe fornærmede er ansvarlig for å forhindre, hvis fornærmede ikke blir vurdert som fullt ut bevisstløs.

Det er slik forskerne har tolket dommene i flere saker som ender med frifinnelse.

– Bevissthetstap på lik linje med koma ser ut til å være terskelen i slike saker, sier Laugerud.

Medisinsk og juridisk betydning spriker

Forskerne mener at ordet «bevisstløs» kan forvirre og skape unødvendige misforståelser om hvor terskelen går. Bevisstløs er et begrep som har ulik betydning i medisinen, jusen og hverdagslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Medisinsk sakkyndige, advokater og dommere kan ha ulik forståelse, og dette skaper kommunikasjonsproblemer i retten, som ikke nødvendigvis er klare for rettens aktører, mener Laugerud.

Det juridiske begrepet er ment å være relativt og vise til ulike tilstander som kan gjøre en person ute av stand, som rus og søvn.

Medisinsk er bevisstløshet en komatøs tilstand som er et ytterpunkt på en skala med nedsatt bevissthet.

Ikke i tråd med lovens intensjon

Laugerud og Houge mener «bevisstløs» gjør at terskelen for domfellelse blir utilsiktet høy, basert på rettspraksis de har undersøkt.

– Dette er ikke i tråd med lovgivers intensjon. Intensjonen er ikke at man må være helt bevisstløs.

I paragrafen står det også «….eller av andre grunner».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det innebærer at «ute av stand» ikke skal tolkes for snevert, men at det kan være flere grunner til at noen er «ute av stand» utover det å være bevisstløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det åpner for at andre grunner enn bevisstløshet skal kunne gjøre en handling til voldtekt, og disse «andre grunnene» må ikke være det samme som bevisstløshet. Det ville jo gjort hele siste leddsetning i paragrafen overflødig, påpeker Laugerud.

Frikjent uavhengig av offerets promille

I forarbeidene til loven står det at det å være overstadig beruset kan kvalifisere for å være «ute av stand».

I noen saker vil det derfor være stort fokus på fornærmedes promille. I slike saker skulle en kanskje tro at en sakkyndig-rapport om fornærmedes promille ville kunne bevise om fornærmede var «ute av stand».

Men også i de sakene var det vanskelig å se et mønster i hvorvidt tiltalte ble domfelt eller ikke.

I saker der fornærmedes alkoholpromille var fremlagt, var det ikke nødvendigvis sammenheng mellom promillen og hva vitnene fortalte.

– Noen kunne ha lav promille og være synlig alkoholpåvirket, og omvendt, sier Laugerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovendringsforslag kan få stor betydning

Forskerne mener forslaget om å fjerne ordet «bevisstløs» kan få store konsekvenser, om det blir vedtatt.

Endringsforslaget kan virke som en bagatell.

– Men ved å fjerne bevisstløshet som eneste klart uttrykte kvalifiserende tilstand, vil det gjøre domstolene bedre i stand til å vurdere innflytelsen rus og søvn kan ha på fornærmedes evne til å motsette seg eller oppfatte situasjonen, sier Laugerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Endringsforslaget fremstår som klokt, basert på vår undersøkelse av rettspraksis, konkluderer de.

Ble frikjent i lagmannsretten

Forskerne viser til et eksempel på en «ute av stand-voldtekt» der den tiltalte ble dømt i tingretten.

Dommerpanelet i lagmannsretten kom til at fornærmede hadde vært «åpenbart overstadig beruset».

Og at hun hadde en total mangel på forståelse av situasjonen da seksuell omgang fant sted. Likevel frifant de tiltalte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De mente at det ikke var grunn til å konkludere med at tiltalte så det som mest sannsynlig at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen.

Les også: Dømt for seksuallovbrudd: – Jeg får ikke jobb og føler jeg aldri blir ferdig med å sone

Silt ut «svake» saker

Én av tre straffesaker som kommer helt til lagmannsretten, ender i frifinnelse.

Voldtektssaker er vanskelige å bevise. Det er forståelig at domfellelsesraten er forskjellig her enn i mange andre typer saker, mener forskerne.

Men det er synd om saker som er godt nok belyste til domfellelse, ikke ender i det fordi dommerne tolker loven på en annen måte enn lovgiver har ment, mener forskerne.

Man bør også ha i mente at bare de klareste sakene ender i retten.

– At to av tre tiltalte dømmes, må ses i lys av at sakene er valgt ut med tanke på beviskravene retten stiller, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De aller fleste voldtektsanmeldelser ender i at det ikke blir tatt ut tiltale.

Straffelovrådet foreslår for øvrig å innføre en samtykkebestemmelse i dagens voldtektsparagraf.

Referanser:

Den er en del av prosjektet Medical, legal and lay understandings of physical evidence in rape cases (Evidently Rape) ved Universitetet i Oslo.

Studien er sendt inn til tidsskriftet Violence against Women og ligger i kø for publisering.

Norsk offentlig utredning NOU: Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten – Forslag til reform av straffeloven kapittel 26. 19. desember 2022.