Sterke juletradisjoner i Norge, men nå vinner plastjuletreet

Juletrær i plast har vunnet terreng de siste årene. Foto: Jens O. Kvale / NTB
Juletrær i plast har vunnet terreng de siste årene. Foto: Jens O. Kvale / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

93 prosent skal pynte til jul. Nesten alle skal ha juletre. Vi elsker tradisjoner, men nå har uekte juletrær blitt mye mer populære enn ekte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En stor internasjonal juleundersøkelse i 17 land som feirer jul, avslører at ingen er mer glad i å pynte til jul enn nordmenn. Her skal 93 prosent pynte til jul hjemme, og 90 prosent skal ha juletre.

60 prosent ha «uekte» tre, mens 30 prosent skal ha ekte tre.

Juleundersøkelsen er gjennomført av betalings- og shoppingløsningen Klarna. Mer enn 17.000 respondenter har svart på spørsmål om sitt forhold til juletrær og julepynt. Jevnt over kommer det fram at tradisjoner, nedarvede gjenstander og symboler står sterkt. Men det en gang så uglesette plasttreet er nå dobbelt så populært som ekte tre, i noen land enda mer enn det.

– Før var plasttreet kjempeharry, men nå er det et eksempel på hvordan noe gradvis blir akseptert, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye til NTB.

Før fikk plasttreet pepper for å se uekte ut, men i dag er flere varianter svært naturtro. I tillegg kommer flere argumenter som veier tungt: Treet drysser ikke, har ikke med seg levende småkryp, plager ikke allergikere, og det kan gjenbrukes. Det er også fordeler der for folk som sliter med tidsklemma. Her kan treet bare tas fram og settes opp, og ryddes bort når jula er omme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulike planer

Salg- og produktsjef i Jernia, Stian Jørgensen, sier kjeden hittil har solgt dobbelt så mange kunstige juletrær som i fjor. Sammenlignet med 2018 er veksten på rundt 240 prosent. Han tror mye skyldes at trærne ser så ekte ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med bare 10 prosent som dropper juletre, skille Norge seg litt fra andre nordiske land i undersøkelsen. I Finland er andelen hele 24 prosent, mens 21 prosent av svenskene kutter ut å ha juletre. Irland og Polen er landene der flest skal ha juletre i en eller annen form – bare 3 prosent dropper det.

Det ekte juletreet står klart høyest i kurs i Østerrike, der hele 6 av 10 sverger til den varianten. I den andre enden av skalaen ligger Middelhavsregionen, med Portugal i spissen. Der skal bare 11 prosent ha ekte tre. Men tre skal de ha. 85 prosent velger uekte tre.

I alle land er faktisk juletreet regnet som det viktigste elementet i julepyntingen. Klassisk julepynt også nevnes også av mange som veldig viktig, sammen med julebelysning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den klassiske julepynten står klart sterkest i Norge, der 76 prosent må ha sånt. Hva er vel jula uten engler, stjerne i vinduet, adventsstake, hjerter og nisser?

Krypende endring

Vi framstår kanskje som tradisjonelle, men overgangen til og aksepten for syntetiske trær er ett eksempel på at vi faktisk har forandret oss ganske mye på et par generasjoner.

De som er litt opp i åra, vil kanskje notere seg at elementer som stall med julekrybbe og skikkelser fra juleevangeliet ikke står like sterkt lenger. I middelhavslandene er dette ennå et must hos 40 prosent. I Norge er det bare 8 prosent som syns det er viktig.

Enda mindre oppslutning får juleduker (5 prosent), nøtteknekker (3 prosent) og juleglitter (6 prosent) – dette er det de eldre blant oss som er mest opptatt av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Norge har vi et sterkt forhold til jul og at hjemmet vårt da gjenspeiler den vi er. Hvordan vi pynter juletre og hva annet vi velger, skal romme alt dette, både at man er materialist eller minimalist. Historien vi har med oss, og den vi er nå, sier Øye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan bli mye om man skal ha med nedarvet pynt, hjemmelagde dorullnisser, nye trender og norske klassikere.

– Dette er en evig diskusjon. Skal vi beholde alt eller gå for et nærmest asketisk uttrykk, sier Øye.

Overdådig tre

I undersøkelsen er folk også spurt hvordan de pynter treet sitt. Her svarer fem av seks nordmenn at det blir tradisjonelt tre, ikke noe forsøk på å ha en helt egen unik stil.

På et litt mer detaljert nivå er de bedt om å beskrive juletrestilen, og da er det en tredel som svarer at de guffer på: Masse lys og pynt. Men kan det bli for mye?

– Husk at julen er menneskelige relasjoner, følelser. Vi trenger alle noe synlig, som en julestjerne i vinduet for å minne oss selv på hva julen er for oss – og faktisk dens budskap. Dette gjelder både de troende, og de som er ateister eller agnostikere, sier Øye.

Forskeren råder oss til å senke skuldrene, og om det er mange meninger, la alle få sin lykke i jula.