Avhørsekspert: Birgitte-saken utløste endring av norske avhørsmetoder

Det sa avhørsekspert Asbjørn Rachlew da han tirsdag vitnet under den 18. dagen av rettssaken mot 52-åringen som er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Rachlew begynte som drapsetterforsker på tiden da drapet på Karmøy skulle løses, men har siden den gang blitt en foregangsmann for å hindre falske tilståelser og reformere politiets avhørsmetoder.

I forbindelse med rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett presenterte han som sakkyndig en analyse av avhørene som i sin tid fikk fetteren til å avgi en falsk tilståelse i 1997.

Etter nesten to år pågrep politiet fetteren til Birgitte Tengs, som da fremdeles var i tenårene, og presset ham gjennom flere uker med lange avhør. Til slutt tilsto han å ha drept kusinen. Skjønt Rachlev omtaler det ikke som en virkelig tilståelse.

– Han var i 38 avhør om samme sak. Det er et ekstremt antall. Det var over 200 timer med avhør, og i en periode ble han avhørt 17 dager i strekk, fortalte Rachlew i retten.

– Boblen som sprakk

Avhørene ble ledet av den mest erfarne av drapsetterforskerne fra Kripos. Under rettssaken trakk fetteren tilståelsen, og i lagmannsretten ble han frikjent for straff.

– Birgitte-saken var boblen som sprakk. Det var nødvendig, men det var smertefullt, sa Rachlew.

Rachlew fortalte om hvordan etterforskerne på den tiden gikk hardt inn for å få alle som var siktet i en straffesak, til å tilstå. Grunnholdningen var at alle var skyldige, og det fantes bare erfaringsbasert kunnskap om avhør, som bare gikk ut på å få den siktede til erkjenne.

– Ingen tenkte at det var mulig å tilstå et drap man ikke hadde begått, sa Rachlew og viste til flere andre velkjente saker som Fritz Moen-saken, Thomas Quick-tilståelsene og guttene som ble avhørt i Silje-saken i Trondheim.

Nevnte Viggo Kristiansen

Rachlew nevnte også saken der Viggo Kristiansen i neste uke ventelig blir frifunnet for drap og voldtekt i Baneheia i mai 2000.

Kristiansen ble dømt utelukkende på bakgrunn av Jan Helge Andersens tilståelse. I ettertid ser man at domfellelsen skjedde til tross for at det ikke fantes støtte i tekniske spor.

– Denne høsten har vært tung for alle som er opptatt av rettssikkerhet i Norge, sa Rachlew.

– Umenneskelig behandling

Rachlew er i dag Norges representant i Europarådets torturovervåkingskomité (CPT). Han reiser rundt i hele verden hvor han ser på hvordan etterforskning av straffesaker blir gjennomført i ulike regimer.

I sin gjennomgang av den opprinnelige saken beskrev Rachlew hvordan fetteren etter det massivt langvarige presset i avhørene ble utsatt for umenneskelig behandling. Ved å følge etterforskernes kronologiske notater fra avhørene beskrev han hvordan den 19 år gamle mannen ble pågrepet og feilaktig avhørt som vitne før han ble siktet. Ettersom dagene med avhør gikk, begynte fetteren å tvile på sin egen hukommelse, og han tilsto drapet selv om han ikke kunne huske det.

Hadde strategi

Fetteren fikk oppnevnt advokat Arvid Sjødin som sin forvarer. Politiet hadde imidlertid en strategi som gikk ut på at avhørene skulle foregå uten at forsvareren var særlig til stede. Rachlew sa i retten at forsvareren trolig heller ikke fikk alle dokumentene av politiet i saken.

– Slik forsvareren fikk framstilt saken av politiet, så var fetteren kanskje skyldig. Jeg forstår godt hvorfor forsvareren viet resten av sitt liv til denne saken, for i denne tiden sviktet han fullstendig, sa Rachlew.

Først 4. november i år ble fetteren frifunnet av Agder lagmannsrett i den sivile erstatningssaken etter drapet på Birgitte Tengs. Neste uke skal han etter planen vitne under saken mot den tiltalte 52-åringen.