Tengs-saken: En uke til det avgjørende beviset

Funnstedet på Sund ved Kopervik på Karmøy der 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept i mai 1995. Neste uke DNA-eksperter vitne i retten. Sentralt er det Y-kromosomet fra den tiltalte 52-åringen som ble funnet på strømpebuksen til den drepte jenta.
Funnstedet på Sund ved Kopervik på Karmøy der 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept i mai 1995. Neste uke DNA-eksperter vitne i retten. Sentralt er det Y-kromosomet fra den tiltalte 52-åringen som ble funnet på strømpebuksen til den drepte jenta. Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke færre enn åtte sakkyndige skal i ilden når retten i Haugesund neste uke starter gjennomgangen av DNA-beviset som knytter 52-åringen til Birgitte Tengs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kommer til å høre mye om oversmitting, fare for kontaminasjon, og når bevis skal sikres, sier advokat Stian Bråstein, den ene av forsvarerne for den tiltalte 52-åringen, til NTB.

I en hel uke skal tidligere og nåværende sakkyndige og DNA-eksperter forklare seg i Tengs-rettssaken.

Foruten de nyoppnevnte sakkyndige Peter Gill og Jonathan Whitaker, vil også Bente Mevåg vitne. Hun er tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt. Dessuten vil den danske forskeren Mikkel Meyer Andersen fra Aalborg universitet forklare retten om en statistisk modell for å beregne den bevismessige vekten av DNA fra Y-kromosomer.

– Vi sa allerede i innledningsforedraget at hovedbeviset i denne saken, og det eneste som kan felle tiltalte, er DNA-beviset, uttalte statsadvokat Thale Thomseth til NTB tidligere under saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sier ikke nok

Forsvarer Bråstein er likevel helt avventende til hvor avgjørende den omfattende gjennomgangen av DNA-beviset i den åtte uker lange rettssaken vil bli.

– Det er noen funn som vitenskapsfolkene kan si noe om, men så er det andre forhold som analyseverktøyene ikke kan si noe om og det er derfor at kontekst og sammenheng er så viktig. Uten kontekst vet vi ingenting, sier Bråstein og peker på det han mener er vesentlige mangler i påtalemyndighetens sak mot klienten.

Helt i kjernen av saken mot den 52 år gamle Karmøy-mannen som sitter tiltalt for drapet på Birgitte tengs i 1995, er et ørlite fragment av DNA. Det biologiske materialet, som påtalemyndigheten mener er hudceller, skal ha blitt avsatt øverst oppe på 17-åringens strømpebukse med en blodig finger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lagt på glass

Et drøyt år etter drapet, ut i. juli 1996, ble bloddråpen klippet ut og lagt på en liten beholder med konserverende væske. Det skulle gå over 20 år før man med nye metoder i et ekstrakt fra beholderen fant den tiltaltes Y-kromosom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et Y-kromosom går stort sett uforandret fra far til sønn, med mindre det oppstår en mutasjon. En slik endring er skjedd i den tiltaltes Y-kromosom. Muligheten for at DNA-sporet stammer fra noen andre enn ham er i beste fall teoretisk.

Dersom Haugaland og Sunnhordland tingrett deler aktoratets oppfatning om at det biologiske sporet må ha sammenheng med drapshandlingen, kan den tiltalte 52-åringen bli dømt for drapet.

Ørlite fragment

– Det er et ørlite fragment som er funnet på et annet menneske. Spørsmålet er hva man kan man legge i det, sier advokat Stian Bråstein.

Mannen fra Karmøy nekter for å ha noe med drapet å gjøre. Han sier han ikke var innom Kopervik den kvelden Birgitte Tengs var ute. Han mangler imidlertid alibi for tidsrommet.

Moren hans har i avhør sagt hun var våken da han kom hjem om natten, men uten å kunne angi noen tid for når dette var.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som blir sentralt i bevisførselen er hva som kom først – fragmentet eller Birgitte sitt DNA. – Er det dekning for påtalemyndighetens sin anførsel at dette fragmentet er avsatt i Birgitte sitt blod? spør Bråstein.

Han sier forsvarerne bestrider at det i hele tatt dreier seg om blod der hvor Y-kromosomet er funnet.

– Denne strømpebuksen har vært underlagt meget grundige undersøkelser og vår vurdering er at det ikke er avsatt i blod, dette funnet som er gjort, sier Bråstein.