Tidligere politimann kritisk til trafikken på åstedet der Birgitte Tengs ble funnet

Mer enn 27 år etter drapet uttrykker de fleste vitnene i Haugaland og Sunnhordland tingrett at det er mye de ikke husker fra 6. mai 1995. Selv polititjenestemenn som ble vekket opp og kalt ut ekstra på grunn av drapet, uttrykte i retten mandag at de husker lite eller ingenting, bortsett fra inntrykket av den drepte jenta som lå på bakken i terrenget.

– Da jeg begynte å tenke på dette, så er det påfallende lite jeg husker, sa legen Jostein Jektnes, som utpå ettermiddagen etter funnet ble tilkalt for å måle temperaturen på drapsofferet.

– Jeg husker det var ved en vei, og jeg stoppet i veikanten, sa han videre.

Legen mente han var alene da han befant seg ved den drepte og tok tak i henne for å måle kroppstemperaturen hennes. Oppgaven var viktig, for resultatet kunne fortelle noe om når hun døde.

Men termometeret han hadde med, gikk bare ned til 25 grader, og han fikk aldri noe resultat av målingen. Derfor er det heller aldri fastslått noe eksakt tidspunkt for når Birgitte Tengs ble drept. Hvorfor legen ikke hadde et annet termometer, er blant tingene ved etterforskningen av drapet som i etterkant er blitt kritisert.

Politi med hunder ved stedet på Karmøy hvor 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. I den pågående rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett er det kommet kritikk fordi mange gikk rundt ved åstedet i timene etter at drapet ble oppdaget. Foto: Eirik/haugesunds Avis Østberg / NTB

Sier han hjalp legen

Tidligere på dagen vitnet politioverbetjent Johan Sund Eliassen. Han mente å huske at han hadde hjulpet legen med å snu den døde over på siden, men avviste spørsmålet fra den tiltalte 52-åringens forsvarere om han berørte strømpebuksen til Birgitte Tengs.

Det er på strømpebuksen påtalemyndighetens eneste bevis mot 52-åringen er oppdaget. En ørliten del av hans DNA, et Y-kromosom med en unik mutasjon, er avsatt i en dråpe av drapsofferets eget blod.

– Vi visste at dette var et drap med seksuelle undertoner, så hennes kropp var et eget åsted. Derfor er jeg ganske sikker på at vi brukte hansker da vi tok tak i Birgitte, fortalte Eliassen.

– Kan du huske om du tok på strømpebuksa? spurte forsvareren Stian Bråstein.

– Nei, det kan jeg ikke huske, men det ville vært unaturlig for meg å gjøre det i forbindelse med den håndteringen for å måle temperaturen, svarte politimannen.

Forsvarerne til den tiltalte 52-åringen, advokatene Stian Kristensen (t.h.) og Stian Bråstein, forsøker å belyse om det var omfattende fare for oversmitte av DNA-materiale i saken mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995. Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Luftet bikkja

Den samme politimannen hadde samme morgen kjørt på Gamle Sundvegen da han skulle lufte hunden på veien til Haugesund flyplass på Karmøy hvor han skulle hente kona. Mens bikkja løp rundt i terrenget, kjørte han bilen sakte over heia der veien går.

Mot slutten av veistrekningen ble hunden borte en stund, før den til slutt kom tilbake, men med pelsen i bust over hele ryggen. Da politimannen senere fikk vite om drapet, tenkte han at hunden måtte ha oppdaget blodsporet.

– Den hadde bustete nakkehår da den kom tilbake til bilen. Men jeg så ingen blodspor, jeg hadde mer enn nok med å passe på hunden, bilen og underholde dattera mi. For å være helt ærlig, så kunne det like gjerne ha vært meg som oppdaget Birgitte. Det var veldig tilfeldighetenes spill alt sammen, sa mannen.

– Ikke lett å følge boka

En tidligere lensmannsbetjent som så Birgitte Tengs på nært hold på åstedet, sa i retten at han mente for mange mennesker kom i nærheten av den avdøde jenta. Gjennom flere dager har retten fått fortalt hvordan politifolk som kom til stedet på morgenen, hadde beveget seg inn til den døde i terrenget, og at de gikk rundt på grusveien ved siden av.

– Det var merkelig hvordan folk fikk gå inn og ut på åstedet. Jeg hadde ikke noe å gjøre ved Birgitte. Man skulle hatt mye mer kontroll, sa den tidligere lensmannsbetjenten i retten.

Den tidligere lensmannsbetjenten var tre-fire meter unna Tengs i forbindelse med at det ble snakk om å dekke til åstedet med plast, men fikk etter hvert i oppgave å holde vakt ved sperrebåndene.

Han sier at han den gang reagerte på det han mente var dårlig åstedsdisiplin og mener at det burde ha vært færre mennesker inne ved åstedet.

– Jeg skulle aldri ha vært inne på åstedet. Det skulle ha vært planlagt bedre for hvem som skulle være der. Når det er sagt, er det å finne en jente på den måten veldig spesielt, og det er ikke alltid ting går etter boka, sa den tidligere politimannen.