De som fant Birgitte Tengs drept, vitner i retten

Politi med hunder ved stedet der 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1997. Foto: Erik Østberg/ NTB
Politi med hunder ved stedet der 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1997. Foto: Erik Østberg/ NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bonden som fant Birgitte Tengs drept for 27 år siden, vil torsdag vitne i rettssaken mot 52-åringen som er tiltalt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Haugaland og Sunnhordland tingrett vil torsdag høre vitnemålet til bonden som fant Birgitte Tengs drept og voldtatt ute i terrenget ved siden av Gamle Sundvegen utenfor Kopervik.

Onsdag forklarte to polititjenestemenn at de om natten, på vei hjem fra vakt, kom over blodspor ute i veien. De hadde imidlertid dårlig utstyr og lite lys og konkluderte med at sporet skyldtes tjuvslakt.

Det var først da bonden i området kom ned på veien lørdag morgen at liket av den drepte 17-åringen ble funnet. Klokka 9.45 meldte han fra til politiet. Senere, da den første patruljen kom til stedet, skal han også ha hjulpet til med å skjerme området for vær og vind.

– Åstedsdisiplin

I løpet av formiddagen kom det enda flere politifolk til funnstedet og deltok i vakthold og den gryende etterforskningen.

Også flere av polititjenestemennene fra denne dagen vil bli ført som vitner torsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bilder som ble vist i retten onsdag, viste at mange personer gikk inn og ut av området i løpet denne lørdagen og mens den drepte fremdeles lå der hun var funnet. Ulikt hva som er vanlig i dagens drapsetterforskninger, var tjenestemennene ikke beskyttet fra å avsette eller ta med seg biologiske spor ut av området.

– Det er viktig for oss å få belyst hvordan åstedsdisiplinen har vært og hvor langt de som kom til stedet, var fra den avdøde. Det vil bli dratt et skille fra tidspunktet før og etter at Birgitte ble fraktet ut av området. For det er først før hun ble fraktet ut at det kan være kontaminering fra dem som befant seg i området, sier statsadvokat Thale Thomseth til NTB.

DNA-sporet

Påtalemyndigheten er opptatt av å få belyst alle spørsmål om forhold som kan ha påvirket de biologiske sporene i etterforskningen av drapet den 6. mai 1995.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltalen mot 52-åringen fra Karmøy hviler bare på ett DNA-bevis, funnet i en bloddråpe fra drapsofferet selv, avsatt høyt opp på strømpebuksen hennes. Da hun ble funnet var denne strømpebuksen rullet helt ned til anklene.

Mens påtalemyndigheten mener dette DNA-sporet er relevant for drapshandlingen, hevder forsvarerne det like gjerne kan være tilfeldig smittet over fra et annet sted og at retten derfor må frifinne den tiltalte.