Fleksnes: På en snurr 50 år etter

Nytt gjensyn: Marve Fleksnes tok seg en dram og en øl i ny og ne. 22. november blir karakteren hedret på NRKs nett-tv, og i julen markeres 50-årsjubileet med visning av én episode og minneprogrammet «En herre med hatt».
Nytt gjensyn: Marve Fleksnes tok seg en dram og en øl i ny og ne. 22. november blir karakteren hedret på NRKs nett-tv, og i julen markeres 50-årsjubileet med visning av én episode og minneprogrammet «En herre med hatt». Foto: NRK
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fleksnes sørger for høy temperatur og er fortsatt et attraktivt blikkfang for kommersielle interesser som pengespill og alkohol i jubileumsåret for TV-serien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.

TV-GUIDEN: Onsdag 22. november 1972 klokken ni på kvelden ble det skapt norsk TV-historie.

Da stiftet seerne for første gang bekjentskap med den evige ungkaren Marve Fleksnes.

Hverdagsmennesket og lagersjefen, med sin hatt og frakk, snakket ustanselig med seg selv – også når han var med andre. Han kunne krangle og var noen ganger påståelig og steil, han hadde bestemte holdninger og en mening om mangt. Han var taktløs og kom stadig vekk med upassende kommentarer, uten helt å forstå hvorfor andre reagerte som de gjorde. Og han tok ting personlig.

Fleksnes var mannen ingen ville kjenne, men som alle kjenner igjen fra butikken, bussholdeplassen, som den fjerne grandonkelen i familien, han på puben eller i lunsjpausen på jobben. Men han var god på bunn, helt klart ensom og litt på vakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Folk elsket denne karakteren. Også i dag, 50 år etter at den første Fleksnes-episoden av 41 ble vist på TV. På jubileumsdagen i november markeres Fleksnes’ fødsel på NRK TV, og i julen vises én episode av komiserien og minneprogrammet «En herre med hatt» av Andreas Diesen.

TV-ikon: Marve Fleksnes med sin velkjente frakk og hatt er et yndet reklameobjekt for næringslivet. Men Rolv Wesenlund holdt igjen å bruke karakteren kommersielt. Foto: ROBERT MAYER / NRK
TV-ikon: Marve Fleksnes med sin velkjente frakk og hatt er et yndet reklameobjekt for næringslivet. Men Rolv Wesenlund holdt igjen å bruke karakteren kommersielt. Foto: ROBERT MAYER / NRK

70-tallets influenser

I dag har Fleksnes Fanklubb nærmere 50.000 medlemmer på Facebook. Noen har tatovert hans oppsyn på ulike kroppsdeler, og i Brønnøysundregisteret finnes det tre selskaper med Fleksnes i firmanavnet. En kvinne i Porsgrunn har til og med registrert Fleksnes som sitt eget navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man snakker med andre ord om noe mer enn et kulturfenomen for sin tid. Fleksnes har tålt tidens tann, og sikrer fortsatt royaltyinntekter til familien Wesenlund og den svenske regissøren Bo Hermansson.

85-åringen var den som oppdaget manuset i kjellerarkivet hos BBC i London. Fleksnes er basert på manuskriptene til den britiske radio- og TV-suksessen «Hancock’s Half Hour» fra 50-tallet. Hermansson fikk historiene oversatt til norsk, og sammen med Wesenlund ble humoren, referansene og personregisteret tilpasset et norsk publikum. Blant annet er Moder’n, spilt av Aud Schønemann, en karakter som ikke finnes i den britiske originalutgaven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fleksnes ble raskt en suksess, og var på alles lepper på begynnelsen av 70-tallet. Kort tid etter premieren merket man også hva slags gjennomslagskraft karakteren hadde i det norske samfunnet.

Episode 2 heter «Blodgiveren». Marve skal gi blod, noe som fører til absurde, men komiske øyeblikk på venteværelset og blant sykepleiere og leger. To uker etter at episoden var sendt, skrev Arbeiderbladet at antallet blodgivere i Norge økte.

«Vi takker Marve Fleksnes for den store økningen vi har hatt i pasienttallet ved vår blodgiveravdeling», uttalte en sykesøster ved Sentralsykehuset i Akershus til avisen. Samme tilbakemeldinger kom fra Røde Kors Blodsenter i Oslo og andre blodbanker i landet.

«Jeg vil så absolutt karakterisere programmet som ypperlig reklame for blodgivertjenesten», sa overlege Helge Heistø ved Ullevål sykehus til avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Salget av Fleksnes-hatten skjøt også i været. Det karakteristiske hodeplagget fant en i innspillingsstaben i en hatteforretning på Majorstuen, like ved NRKs studioer, rett før første episode skulle filmes.

Det tok heller ikke lang tid før noen ulovlig utnyttet Fleksnes-navnet for å øke salget av egne varer.

«Fleksnes i retten» var overskriften i aviser i oktober 1976.

Reklamebyrået Scaneco var saksøkt av Rolf Wesenlund, og skulle møtes i Oslo byrett. Tvisten tok utgangspunkt i en episode hvor Fleksnes hadde problemer med TV-apparatet sitt. Det lagde TV-slaven Marve et stort vesen av. Reklamebyrået hadde en kunde som solgte TV-er, og sammen rykket de inn annonser i fem av landets største aviser med en tegning av Fleksnes. I reklameteksten ble Fleksnes oppfordret til å kjøpe deres TV-apparater. De sviktet nemlig ikke, som apparatet i Fleksnes-episoden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wesenlund følte seg utnyttet, og krevde 15.000 kroner i kompensasjon. Det tilsvarer litt over 100.000 i dag. Partene forlikte, og firmaet betalte 4.500 kroner for den ulovlige bruken av Fleksnes-navnet og karakteren.

Sier klart nei: Ruth Wærdahl Wesenlund (79) er enken etter Rolv Wesenlund. Hun synes svært lite om at noen har varemerkebeskyttet «Fleksnes» for å selge akevitt på Vinmonopolet. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
Sier klart nei: Ruth Wærdahl Wesenlund (79) er enken etter Rolv Wesenlund. Hun synes svært lite om at noen har varemerkebeskyttet «Fleksnes» for å selge akevitt på Vinmonopolet. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Fristet med pengespill

Men noen reklamer var Wesenlund med på. Han lagde kinoreklame for Gjensidige, han promoterte reker for Fiskesalgslagenes Fellesutvalg med slagordet «Reiks are good». Moder’n frøs stadig vekk, og sammen reklamerte de to for isolasjonstape og gummilister til vinduer for leverandøren Tesa. Wesenlund lagde også reklamer i Danmark og Sverige, hvor Fleksnes også ble vist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

50 år har gått, men Fleksnes er fortsatt kommersiell interessant for næringslivet.

Det kan NRK-advokat Kari Anne Lang-Ree bekrefte. Statskanalen har en avtale med Bo Hermansson om salg av Fleksnes-effekter. Kjøkkenkjeden Kitchen er et av selskapene som har solgt lisensierte Fleksnes-produkter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har blitt laget blant annet T-skjorter, forklær, grytekluter, reflekser, postkort og en DVD-samleboks, sier hun.

Men da Norsk Tipping tidligere i år lanserte et pengespill kalt «Fleksnes», ble det bråk. Det hersket full forvirring om lovligheten. NRK var ikke informert, men tippeselskapet på Hamar sa de hadde fått Hermanssons velsignelse.

Etter at Rolv Wesenlund døde i 2013 er det hans svenske venn som eier og forvalter rettighetene til Fleksnes. Bilder av Rolv Wesenlund i kommersiell sammenheng krever samtykke fra hans enke Ruth Wærdahl Wesenlund.

– Dette har det så vidt vi kjenner til ikke vært noen uenigheter om, sier Lang-Ree i NRKs juridiske avdeling.

Kanalen eier opptakene og scenografien i TV-episodene, mens musikken fra serien er komponert av Egil Monn-Iversen.

Norsk Tipping valgte til slutt å trekke pengespillet med Fleksnes fra markedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Rettighetshaveren: Svenske Bo Hermansson skrev og regisserte Fleksnes sammen med Rolv Wesenlund. Han eier rettighetene til den folkekjære serien. Foto: Mats Bäcker / CCBY3:0
Rettighetshaveren: Svenske Bo Hermansson skrev og regisserte Fleksnes sammen med Rolv Wesenlund. Han eier rettighetene til den folkekjære serien. Foto: Mats Bäcker / CCBY3:0

Fleksnes på flaske

I sommer dukket det opp en ny problemstilling rundt Fleksnes. Patentstyret mottok en varemerkesøknad fra en vin- og spritdistributør i Oslo. De ville selge edle dråper med Fleksnes på etiketten.

Kjell Aukrust skapte mange kjente karakterer i sitt univers, og hos Vinmonopolet finner man blant annet flasker med Solan-cognac og Flåklypa-akevitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har snakket om å lage en Fleksnes-akevitt i noen år, og har vært i samtaler med Rolv Wesenlunds sønn, som selv jobber med import og distribusjon av vin i Sverige, sier eier Lars Olav Saga i Vinaroma.

Paal Wesenlund bekrefter overfor Finansavisen at han har vært i dialog med Vinaroma, og at de i november i fjor bestemte seg for å realisere planene.

– Jeg snakket selv med min far om dette før han gikk bort, og han sa det var greit for ham, sier sønnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han overlot prosessen med å søke varemerkebeskyttelse for Fleksnes-navnet til Vinaroma.

– I mai søkte vi om det for kategorien alkoholholdige drikker, unntatt øl. Da Patentstyret ga oss dette, kontaktet jeg NRK og informerte dem om våre planer, sier Saga.

Men etter han la på røret med NRK, videreformidlet TV-kanalen det de hadde fått vite til Hermansson.

– Vi hadde planer om å lansere Fleksnes-akevitten i september i år, men det måtte vi utsette, sier Saga.

Hermansson skrev nemlig til Patentstyret i Norge, og ba dem trekke tilbake merkevarebeskyttelsen de hadde gitt Vinaroma.

– Jeg har protestert. Generelt skal ingen bruke Fleksnes-navnet i kommersiell sammenheng, selv om det har vært laget noen t-skjorter, kopper og andre produkter. Men det har skjedd i samarbeid med NRK, sier Hermansson til Finansavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at Rolv ønsket å begrense den kommersielle bruken av Fleksnes.

At noen vil bruke Fleksnes for å selge alkohol, synes Hermansson lite om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det synes jeg er upassende med tanke på det imaget Fleksnes har i Skandinavia, og spesielt i Norge, sier Hermansson.

Selv om han er negativ til Vinaromas planer, var alkohol et gjennomgangstema i flere Fleksnes-episoder. En av dem het «Rotbløyte» og handlet om en fuktig gjenforening med gamle venner fra marinen.

Også Rolv Wesenlunds enke reagerer på Vinaromas fremstøt.

– Dette sier jeg absolutt nei til, sier Ruth Wærdahl Wesenlund.

Hun støtter Hermanssons innsigelse mot varemerkeregistreringen Patentstyret har gitt, og oppfordrer dem til omgjøre beslutningen.

– Rolv var alltid veldig klar på at Fleksnes ikke skulle utnyttes i reklame. Det var han som skapte navnet og karakteren, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjemme hos henne på Frogner i Oslo er det mange minner fra et langt samliv med Rolv. Hun var danser og traff ham på teateret i Trøndelag, hvor han spilte Bør Børson. De giftet seg i 1980.

– Der er hatten han hadde på seg i alle Fleksnes-episodene, sier Ruth og peker mot en hylle i entreen hvor det berømte hodeplagget er utstilt sammen med andre kjente kostymeeffekter Wesenlund brukte i sine sketsjer.

Overlappende regelverk: Advokat Håkon Tysnes Kaasin i Bryn Aarflot, sier tre lover regulerer åndsverk, varemerker og bruken av dem i markedsføring. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Overlappende regelverk: Advokat Håkon Tysnes Kaasin i Bryn Aarflot, sier tre lover regulerer åndsverk, varemerker og bruken av dem i markedsføring. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

Juridisk floke

I september sendte Patentstyret Hermansson et brev og varslet ham at de vil revurdere merkevarebeskyttelsen de ga Vinaroma i juni. Svaret foreligger om noen måneder.

Og han og Ruth Wesenlund kan ha en god sak.

Advokat og partner Håkon Tysnes Kaasin i Bryn Aarflot jobber med immateriellrettslige problemstillinger til daglig, og spesielt problemstillinger som handler om å beskytte kunstneriske åndsverk fra å bli misbrukt kommersielt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Åndsverksloven har et forbud mot å bruke en tittel som kan forveksles med et åndsverk, mens varemerkeloven sier at et varemerke ikke kan registreres uten samtykke hvis merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittelen på en annens beskyttede åndsverk, sier Kaasin.

Han legger til at markedsføringsloven også kan spille inn når man skal trekke opp grensene for hva som er lov eller ikke.

– Det er et overlappende regelverk og de tre lovene er ikke nødvendigvis helt samkjørte, sier Kaasin.

Han råder kunstnere og opphavspersoner til å sikre seg varemerkebeskyttelser selv, før kommersielle aktører prøver seg.

Lagt på is: Lars Olav Saga i Vinaroma vil ikke gå mot familien Wesenlund og Bo Hermanssons ønsker, og dropper planene om å lansere en Fleksnes-akevitt på Vinmonopolet. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
Lagt på is: Lars Olav Saga i Vinaroma vil ikke gå mot familien Wesenlund og Bo Hermanssons ønsker, og dropper planene om å lansere en Fleksnes-akevitt på Vinmonopolet. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Etter at Finansavisen begynte å snakke med alle partene, har de kontaktet hverandre.

– Vi vil ikke gjøre noe som strider mot Rolv Wesenlund, hans enke Ruth eller Bo Hermanssons ønsker, sier Saga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at det stadig lanseres kjendisviner, og andre mennesker som har gått bort knyttes til produkter som selges på Vinmonopolet. Blant annet finnes det en cognac oppkalt etter Thor Heyerdahl og en akevitt hvor polarhelten Roald Amundsen pryder etiketten.

– Alt vi ønsket var å hedre Wesenlund, som har gledet så mange med Fleksnes og alle de andre karakterene han skapte opp gjennom årene, sier Saga.

Paal Wesenlund opplyser til Finansavisen at familien og Hermansson nå er i dialog med vin- og spritselskapet. De ønsker å sikre at Fleksnes-navnet ikke ender opp på ulike produkter, dersom Patentstyret likevel skulle lande på at Vinaroma kan beholde sin varemerkebeskyttelse.

– Uansett utfall er vi blitt enige med familien om at vi legger akevittprosjektet vårt på is, sier Saga.