Ekspert om spionsaken: Hardt slag for russisk etterretning

Stabsskolens hovedlærer, oberstløytnant Geir H. Karlsen, sier at pågripelsen av den spionsiktede mannen kan være et hardt slag for Russland. Foto: Christian Bugge Hjort / Forsvaret
Stabsskolens hovedlærer, oberstløytnant Geir H. Karlsen, sier at pågripelsen av den spionsiktede mannen kan være et hardt slag for Russland. Foto: Christian Bugge Hjort / Forsvaret Foto: NTB

Det tar årevis og koster enorme ressurser å etablere en spion av typen PST mener å ha avdekket i Tromsø. Et stort nederlag for Russland, mener oberstløytnant.

– Det er et hardt slag for russisk etterretning hvis de mister en såkalt illegalist. Det skjer svært sjelden. De bruker masse ressurser på å bygge opp en sånn spion, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til NTB.

Han er hovedlærer på Stabsskolen ved Forsvarets høgskole.

37-åringen som PST har siktet for spionasje, har jobbet som gjesteforeleser ved Universitetet i Tromsø. Mannen er i Norge med et brasiliansk pass under navnet José Assis Giammaria (37), men politiet mener han er en russisk borger med navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44).

– Bare det å lære seg språket og kulturen i det påståtte opprinnelseslandet er krevende i seg selv, sier Karlsen.

Tviler på at det er mange

Han mener vi kan ta høyde for at det er flere slike spioner i Norge, men tviler på at det er mange.

– Det er veldig krevende å bygge opp en falsk identitet over mange år. Det er helt sikkert også krevende for personene som må leve et dobbeltliv i utlandet i mange år. Dette er komplekse, krevende operasjoner, sier Karlsen.

Slike operasjoner blir sjelden avslørt. Blant nylige eksempler er blant annet en påstått brasilianer som ble utvist fra Nederland i april og senere dømt til 15 års fengsel i Brasil. I 2010 avdekket FBI et angivelig nettverk av ti spioner fra Russland.

– Det er definitivt et kupp av PST hvis de nå har fått tatt en illegalist. Det er nokså unikt, og åpenbart bra etterretningsarbeid det står respekt av, sier Karlsen.

Den påståtte spionen har jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning. Miljøet er lite, påpeker Karlsen, som selv ble invitert til å delta i et samarbeidsprosjekt med fagmiljøet på Universitetet i Tromsø hvor mannen jobbet.

– Jeg hadde ikke tid. Men han har jo jobbet med beredskap og sikkerhet på universitetet, og har vært i et miljø hvor man lett kommer i kontakt med andre som jobber med sikkerhet.

Dermed kan han ha fått ut viktig informasjon.

– Kan ha fulgt ham i lang tid

Norsk politi har opplyst at de har samarbeidet med utenlandske partnere i etterforskningen av saken.

– Det kan hende de har fulgt ham i lang tid. Det er blitt sagt at han hadde en enveisbillett ut av landet, så det kan tenkes at de valgte å slå til før han forsvant, men dette er vanskelig å vurdere for oss utenforstående.

Karlsen mener at alle i Norge nå må revurdere hvordan de håndterer sikkerhet.

– Det har tjent Norge ekstremt godt å være et åpent samfunn i mange år. Men nå ser vi at dette er problematisk overfor land som Kina og Russland. Det må nok kjøres en revurdering veldig mange steder, sier Karlsen.