Påtalemyndigheten mener terrordømt kvinne var offer for menneske­handel i Syria

Forsvarer Nils Christian Nordhus er kvinnens forsvarer.
Forsvarer Nils Christian Nordhus er kvinnens forsvarer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påtalemyndigheten snur og mener at kvinnen som ble dømt for terrordeltakelse i Syria, var offer for menneskehandel, skriver NRK.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen ble dømt til to år og seks måneders fengsel i april.

Lagmannsretten slo samtidig fast at kvinnen har vært offer for menneskehandel, noe som bidro til redusert straff. Påtalemyndigheten var imidlertid ikke enig og anket saken til Høyesterett.

Saken skal opp i Høyesterett 11. november, men i sluttinnlegget fra statsadvokat Geir Evanger står det nå at påtalemyndigheten etter en «ny og grundig» vurdering har kommet fram til at kvinnen var offer for menneskehandel i perioden 2015 til 2019, skriver NRK.

– Må likevel straffes

Kvinnens forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, har ment at kvinnen var utsatt for menneskehandel i alle de sju årene hun var i Syria. Han er likevel positiv til at påtalemyndigheten har snudd.

– Vi er ikke overrasket. Det er en viktig erkjennelse, men den kommer for sent, skriver Nordhus i en tekstmelding til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påtalemyndigheten mener likevel at kvinnen må straffes for deltakelse i hele perioden hun var i Syria, og Evanger påpeker at kvinnen måtte ha visst at hun kunne havne i en situasjon hvor hun kunne bli nektet å dra hjem igjen til Norge.

«Hvis straffeloven (...) skal forstås på en slik måte at overgang fra frivillig deltakelse til tvungen deltakelse gjør at deltakelsen plutselig blir lovlig så vil det undergrave hele straffebestemmelsen», heter det i sluttinnlegget.

Regjeringens beslutning skapte politisk kaos

Kvinnen reiste frivillig til Syria i 2013 for å bo sammen med sin norske ektemann, som var fremmedkriger i Nusrafronten, senere ISIL.

Hun ble hentet hjem fra den beryktede al-Hol-leiren av norske myndigheter sju år senere som følge av at hennes tre år gamle sønn var alvorlig syk. Regjeringens beslutning i januar 2020 vakte betydelig harme i Fremskrittspartiet – flere framstående representanter for partiet sådde tvil om grunnlaget for å hente den lille familien hjem.

Fire dager etter at kvinnen satte sine bein på norsk jord for første gang på nesten sju år, trakk Frp seg ut av regjeringssamarbeidet.