Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mens krigen raser for fullt mellom to av Europas største land, Russland og Ukraina, øker bekymringen for sabotasje og etterretning i flere land.
Også i Norge er det registrert økt fiendtlig aktivitet. Nå er mange på tå hev.
Både PST, regjeringen, Forsvaret, politiet og andre sentrale samfunnsaktører ber nå nordmenn følge ekstra nøye med og varsle fra dersom de oppdager noe unormalt og mistenkelig.
Oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, Geir Hågen Karlsen, mener økt droneaktivitet i Norge trolig har begrenset verdi.
– Dette er et dårlig tidspunkt å drive etterretning med droner. Nå som alle er ekstra observante på dette, er risikoen for å bli oppdaget høy. Utenlandsk etterretningstjeneste har drevet med kartlegging av viktig norsk infrastruktur i mange år, så dette er ikke noe nytt. Russerne sitter nok på denne informasjonen allerede etter mange års etterretning, sier Karlsen til ABC Nyheter.
Norge, som for tiden regnes som Europas viktigste garantist for gassleveranser til kontinentet, er sårbar for angrep fra ikke-vennligsinnede land. Etter sjokk-angrepet mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen, og en sjøkabel mellom Shetland og fastlandet ble kuttet denne uken, har mange land skjerpet beredskap.
Norge får nå hjelp fra andre Nato-land til å overvåke og beskytte olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Dette anses som kritisk viktig infrastruktur med tanke på energiforsyning til mange europeiske land. Britiske skip patruljerer nå utenfor norskekysten og mellom Norge og Storbritannia for å hindre fiendtlig aktivitet og i verste fall sabotasje. Andre beredskapstiltak er mindre synlige.
– Det er nok mer sannsynligat droneaktiviteten i Norge kommer som et resultat av ønske om å skape usikkerhet. Folk skal ikke bekymre seg så mye for dette. Det beste vi kan gjøre er å la være å bekymre oss og ikke la oss skremme. Samtidig er det fint at folk er årvåkne, observere og melde fra, oppfordrer Geir Hågen Karlsen.
Torsdag holdt regjeringen en pressekonferanse om sikkerhetssituasjonen i Norge. Der advarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om økt fiendtlig aktivitet mot Norge i tiden som kommer.
– Krigen er i en mer alvorlig fase og har rykket nærmere oss. Vi skal ikke bli overrasket hvis det blir flere slike pågripelser i tiden framover. Det er et russisk ønske om å skape splid og usikkerhet som igjen skal bidra til å redusere og stanse den støtten vi gir til Ukraina. La meg være helt tydelig. Vi lar oss ikke skremme, sa Støre.
Det samme budskapet har oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, Geir Hågen Karlsen.
– Hvis vi er på tå hev uten å være bekymret, så tror jeg vi kommer godt ut av det. Vi har hatt et oppegående totalforsvar og øvd på dette de siste årene. Det er gjort en rekke forberedelser i Norge etter den russiske invasjonen, og flere tiltak ble iverksatt før jul i fjor. Dette er forberedelser som ikke er så veldig synlig, men som gjør at samfunnet er beredt. Nå er det mange i Norge som er årvåkne og passer på, sier oberstløytnanten.
Samtidig ber han både privatpersoner og bedrifter ikke være naive, men ta truslene på alvor.
– Det alle må forberede seg på i Norge nå, enten det er liten eller stor, offentlig eller privat bedrift, er cyberangrep. Særlig når det gjelder løsepengevirus tror jeg alle må være forberedt. Det er lettere å benekte og vanskelig å avsløre hvem som står bak slik angrep enn en sprengning. Det kan du ikke skjule, og listen over mulige sabotører er ikke så lang, sier Geir Hågen Karlsen.
