Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram statsbudsjettet for 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB
Slik blir statsbudsjettet
Ansvarlig økonomisk politikk og redusert oljepengebruk er stikkordene for regjeringens statsbudsjett, som lenge har blitt omtalt som det strammeste på lang tid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klokken 10 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem sitt første egne statsbudsjett.
– De som har rygg til å bære mer, må ta sin del, sa finansministeren.
Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.
Dette er Statsbudsjettet for 2023
* Kommunene skal få 2,6 milliarder mer i frie inntekter neste år. Les mer her
* Formuesskatten foreslås økt med 2,4 milliarder kroner
* Strømstøtten beregnes til 44,7 milliarder kroner neste år
* Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.
* Forsvaret får 6,8 milliarder kroner mer
* 43,8 milliarder kroner til bistand – godt under målet om 1 prosent av BNI
* Fra august skal prisen på riks- og fylkesveiferger bli halvert sammenlignet med takstnivået i 2021
* Regjeringen vil øke barnetrygden for enslige forsørgere med lav inntekt. Totalt er økningen på inntil 11.500 kroner
* Folk i Finnmark og Nord-Troms kan få slettet dobbelt så mye av studielånet
* CO2-avgiften foreslås økt med 21 prosent
* Utbytteskatten foreslås økt – fra og med i dag
* Kutt i avgiften på anleggsdiesel på 80 prosent
* Regjeringen foreslår å bevilge 412,7 millioner kroner til utbygging av bredbånd
* Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023.
Faktaboksen oppdateres
Han opplyser at forslaget om lettelser for dem som tjener under 750.000 kroner, betyr at en familie med to inntekter på 550.000 vil betale om lag 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen overtok for ett år siden.
I tillegg økes formuesskatten med 2,4 milliarder kroner. Dette gjelder for 14 prosent av skattyterne i Norge. Satsen for formuesskatt blir økt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1.
– I tråd med Stortingets skatteforlik fra 2016 og Hurdalsplattformen øker verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent av markedsverdi, sier Vedum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegjeringen innfører også en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn.
Artikkelen oppdateres etter hvert som budsjettet legges frem
Både han og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har gjentatte ganger advart om at dette budsjettet vil bli av det stramme slaget. Mange kommer til å bli skuffet, har de ettertrykkelig påpekt. Begreper som «ansvarlig økonomisk politikk» og «redusert oljepengebruk» har blitt nevnt hyppig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa regjeringen la fram sin politikk for det neste stortingsåret i mandagens høytidelige åpning av Stortinget, var de stigende prisene og krigen i Ukraina et gjennomgående tema.
– Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden, sa kongen på vegne av regjeringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese alt om statsbudsjettet
– Tøffe tak
Alt dette ligger som bakteppe når statsbudsjettet skal legges fram torsdag. I går sa Støre til NTB at det gjennom hans tid i regjering og Stortinget i 20 år aldri har blitt tatt tøffere tak enn det regjeringen gjør i dette statsbudsjettet.
– For første gang på flere tiår møtes vår del av verden av inflasjon. Hvis den biter seg fast på et høyt nivå, får vi store problemer. Da må vi ta tak tidlig, og de takene er det tøffe å ta, sa Støre.
SV er regjeringspartienes foretrukne forhandlingspartner om budsjettet og sitter dermed på nøkkelen til å sikre flertall for budsjettet i Stortinget.
SV-leder Audun Lysbakken har lovt regjeringen at det blir harde tak i budsjettforhandlingene, og partiet har varslet at de vil lete etter en tydelig klimaprofil i statsbudsjettet når det legges fram.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere store nye veiprosjekter settes på vent
39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022. Flere store veiprosjekter settes på vent.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oslofjordtunnelen settes på vent i forslaget til nytt statsbudsjett. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, 6,1 milliarder kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.
Veiprosjektene E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal – Seljestad (Vestland), E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland – Slæen (Vestland) settes alle på vent.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gjør det klart at det vil bli mindre veibygging fremover. Foto: Alf Simensen / NTB Foto: NTB
– Selv om noen av de store prosjektene ikke starter opp nå, vil det være midler til noen mindre prosjekter. Det er jeg glad for. Vi må være forsiktige med å starte opp for mange prosjekter med tanke på faren for at økonomien kan bli overopphetet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Vegvesenets investeringer foreslås redusert med 2,6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer, betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Vegvesenet.
Forsvarsbudsjettet øker kraftig
Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med nærmere 10 prosent til 75,8 milliarder kroner i forslaget til nytt statsbudsjett.
Fakta om lekkasjer fra statsbudsjettet for 2023:
* Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen og øke grunnrentebeskatningen samt innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. I alt vil dette øke skatteinntektene med 33 milliarder kroner årlig.
* Regjeringen innfører en sekspunktsplan for strømsparing. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem, skriver NRK.
* Satsen for formuesskatt kan bli økt, ifølge Dagbladet. I fjor ble satsen økt med 1,35 prosent for dem med formuer over 20 millioner kroner etter forhandlinger med SV om statsbudsjettet.
* Ifølge Dagbladet vil det komme endringer i inntektsskatten. Regjeringen har vært tydelig på at skatten skal ned for personer med «vanlige inntekter» på inntil 750.000 kroner, mens de som tjener mer, kan få økt skatt.
* 690 millioner kroner skal brukes til å styrke fastlegeordningen. 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år, 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, og 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til VG.
* Både byggingen av skipstunnelen på Stadlandet og ny flyplass i Bodø får penger i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, melder NRK. Skipstunnelprosjektet er kostnadsberegnet til 2,8 milliarder kroner og skal gi skipstrafikken en tryggere passasje enn ved å passere det ustabile Stadhavet.
* Flere veiprosjekter kan bli skjøvet på, blant dem E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal-Seljestad i Vestland, E6 Megården-Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland-Slæen i Vestland. Påbegynte prosjekter vil ikke bli utsatt eller kuttet, deriblant den omstridte utbyggingen av E18 vestover (Vestkorridoren).
* Ifølge NRK legger regjeringen opp til at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
* Folkehelseinstituttet (FHI) kan vente seg et kraftig kutt, ifølge Aftenposten. Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.
* Ifølge Vårt Land vil målet om å gi 1 prosent av nasjonalinntekten i bistand trolig ryke i statsbudsjettet for 2023 på grunn av store olje- og gassinntekter. I 2016 bestemte et flertall på Stortinget at 1 prosent av BNI skal avsettes til bistand i de årlige budsjettene.
* Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har varslet at mange av de konkrete løftene i Hurdalsplattformen på kulturfeltet blir satt på vent. I 2022 gikk cirka 0,9 prosent av statsbudsjettet til kultur. Andelen vil ikke bli høyere i 2023. Støtten til skeive organisasjoner foreslås imidlertid økt med 15 millioner kroner, nær en dobling fra 2022, skriver NRK.
* Fagforeningsfradraget øker til 7.700 kroner, opplyser kilder til Dagbladet.
* Ifølge VG har regjeringen har satt av 96 millioner kroner ekstra til sportsutstyr og fritidsaktiviteter for barn og unge.
* Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) opplyser til Dagbladet at regjeringen vil kutte dieselavgiften med i alt 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet. Ifølge avisa vil avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.
* VGS-elever får økt stipend. Totalt foreslår regjeringen å øke potten for borteboerstipend med 57,3 millioner kroner og utstyrsstipend med 50,1 millioner kroner i 2023. For borteboerstipendet betyr det en økning på 660 kroner i måneden, opplyser Sp og Ap til Adresseavisen og VG.
* Gratis barnehageplasser til alle som bor i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, opplyser flere kilder til NRK . I tillegg blir maksprisen kuttet på landsbasis til 3.000 kroner, skriver Dagbladet.
* Regjeringen hever skattene på både aksjeutbytte, formue, og inntekt for dem som tjener over 750.000 kroner, opplyser en kilde til Aftenposten.
* Oljeskattepakken blir videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett, men det kan komme justeringer, erfarer Dagbladet. Det kan bli justeringer i eller rundt oljeskattepakken for å hente mer penger direkte fra oljeselskapene. Disse beløpene kan bli i milliardklassen, opplyser kilder med innsikt i budsjettarbeidet til avisen.
* Regjeringen vil bruke 900 millioner kroner på unge som sliter, i det de kaller «ungdomsløftet». I sitt forslag til statsbudsjettet vil regjeringen prioritere flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. De vil også styrke tilbudet for psykisk helse, skriver NRK.
* En økning i ferjesatsingen på 390 millioner kroner fra fjorårets budsjett, ifølge Dagsavisen. Det vil si en totalpakke på 420 millioner kroner som skal gå til gratis ferjer og billigere billetter. Ifølge TV 2 skal ferjeprisene kuttes med 20 prosent sammenlignet med i år, og det ligger også inne penger til gratis ferjer til og fra øyer uten fastlandsforbindelse.
* Regjeringen bevilger 1,5 milliarder kroner til grønn omstilling, opplyser næringsminister Jan Christian Vestre til VG.
* Regjeringen foreslår å redusere opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år. Det betyr en innsparing på 200 millioner kroner neste år, ifølge NTB.
Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med om lag 4,5 milliarder kroner, 7,8 prosent, sammenlignet med saldert budsjett 2022.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en kommentar til budsjettet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er et budsjett hvor vi styrker Forsvaret og samtidig stiller opp for Ukraina, sier han.
– Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Regjeringen vil derfor øke antall ansatte, forsere personellopptrappingen og øke inntaket på forsvarets skoler. Heimevernet skal styrkes med flere folk og mer øving, sier Gram.
Regjeringen vil også bruke 420 millioner kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap og foreslår i tillegg å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge, videreføre arbeidet med å skaffe nye redningshelikoptre og øke grunnbemanningen på Hovedredningssentralen.
Utenlandsstudenter må betale for å studere i Norge
Norge er et av de få landene i verden hvor utenlandsstudenter slipper å betale studentavgift.
Men i sitt forslag til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen å innføre en studieavgift for studenter utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret 2023.
Artikkelen fortsetter under annonsenAvgiften skal minimum dekke kostnadene til utdanningsinstitusjonen og vil gjelde for nye studenter.
Elbilkjøpere må betale moms
Momsfritaket ved kjøp av elbil som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett. Dermed følger regjeringen opp forslaget i revidert.
I første omgang fjernes momsfritaket ved kjøp av elbil på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner fra og med 1. januar. 2023.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet betyr at biler som koster mindre enn 500.000 foreløpig fortsetter som før – med fullt momsfritak.
Kjøper du en elbil med levering i år vil hele kjøpesummen fortsatt være fritatt for moms.
Regjeringen foreslår også å likebehandle elbiler i firmabilbeskatningen og å innføre full omregistreringsavgift for elbiler.
For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten foreslås det en ny vektkomponent som skal gjelde alle personbiler.
Artikkelen fortsetter under annonsenVedum: Et budsjett som skal få kontroll på den høye prisveksten
Statsbudsjettet skal få bukt med den høye prisveksten og dempe oljepengebruken, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Hovedutfordringen for mange har vært de høye prisene, den høye prisveksten. Derfor skal vi lage et budsjett som gjør at vi får mer kontroll på den og hvor vi skal dempe oljepengebruken. Høy prisvekst rammer spesielt folk med vanlige og middels inntekter, og veldig mange småbedrifter rammes også av det, sa Vedum til pressen torsdag morgen.
På spørsmål om han gleder seg eller gruer seg til å legge fram budsjettet, svarte han:
– Det er litt begge deler selvfølgelig. Jeg har sett fram til dette, så vet jeg jo også at det er en lang dag hvor vi kommer til å drive på fra nå til 23.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) går fra Finansdepartementet til Stortinget med pressen på slep for å legge frem regjeringens statsbudsjett. Foto: Hanna Johre / NTB
– Vanskeligere å stramme inn enn å øke
Oljepengebruken kuttes med over 18 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Det er vanskeligere å stramme inn enn å øke, sier finansministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenTorsdag morgen kom nøkkeltallene fra neste års statsbudsjett. Der foreslår regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner – en nedgang på 18,3 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenHadde regjeringen brukt mer oljepenger, hadde de bare forsterket problemene norsk økonomi står overfor, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, sa han i Politisk kvarter i NRK.
Han sa at det ville vært enkelt å hente mer oljepenger, men at dette hadde fått store konsekvenser.
– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken.
De siste 20 årene har Norge bare økt budsjettbruken hvert eneste år uten en så stor kostnadsvekst som vi ser i år, påpekte han.
– Så det har vært mye mer krevende og vanskeligere å få sammen budsjettet i år, en mer krevende jobb. Vi har ikke hatt de gratisinntektene. Vi må finne titalls milliarder før vi kan komme med en eneste satsing, sa Vedum.
