Russiske journalister i eksilredaksjon i Kirkenes: – Lei av å være redde

Redaksjonen til Barents Observer ble doblet da de hentet to russere. Fra venstre: Denis Zagore, Thomas Nilsen, Georgij Tsjentemirov og Atle Staalesen.
Redaksjonen til Barents Observer ble doblet da de hentet to russere. Fra venstre: Denis Zagore, Thomas Nilsen, Georgij Tsjentemirov og Atle Staalesen. Foto: Snorre Schjønberg / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske Barents Observer har startet en eksilredaksjon med to russiske journalister i Kirkenes. De vil få ut informasjon til folk hjemme i Russland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barents Observer er en nettavis som kommer ut på engelsk og russisk og dekker nordområdene. Den retter seg like mye mot russiske lesere som mot andre. Siden 2019 har nettavisa vært blokkert i Russland.

Nå har to russiske journalister – Denis Zagore og Georgij Tsjentemirov – blitt hentet til Kirkenes. Prosessen med å få dem dit er blitt fremskyndet både på grunn av Vladimir Putins mobilisering til krig, og at de følte seg mer og mer utrygge i Russland på grunn av sitt arbeid.

(Saken fortsetter under bildet)

Georgij Tsjentemirov (t.v.) og Denis Zagore har flyttet til Kirkenes for å jobbe i eksilredaksjonen til Barents Observer. Foto: Snorre Schjønberg / NTB
Georgij Tsjentemirov (t.v.) og Denis Zagore har flyttet til Kirkenes for å jobbe i eksilredaksjonen til Barents Observer. Foto: Snorre Schjønberg / NTB

– Hvis du sier sannheten i Russland, havner du i fengsel, sier Zagore fra Murmansk. Han kom til Norge med familien kort tid før mobiliseringsordren til Vladimir Putin ble kjent.

Dramatisk flukt

Tsjentemirov fra Karelin hadde en dramatisk reise til Norge. Han hadde visum, men ikke familien. Det er en prosess som vanligvis tar flere uker. Nå ble det ordnet på to dager fordi Finland – som han tok seg inn i – forsto sikkerhetssituasjonen hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at han jobbet som journalist og kunne skrive stort sett det han ville fram til 24. februar da krigen startet. Som leder for journalistlaget i Karelin protesterte han mot sensurlovene. Da ble han utsatt for press.

Georgij Tsjentemirov var leder for det lokale journalistlaget og protesterte mot krigssensuren. Nå jobber han fra en eksilredaksjon i Kirkenes. Atle Staalesen til høyre og avdøde Mikhail Gorbatsjov på bildet på veggen. Foto: Snorre Schjønberg / NTB
Georgij Tsjentemirov var leder for det lokale journalistlaget og protesterte mot krigssensuren. Nå jobber han fra en eksilredaksjon i Kirkenes. Atle Staalesen til høyre og avdøde Mikhail Gorbatsjov på bildet på veggen. Foto: Snorre Schjønberg / NTB

– De sier i Russland at når mappen din hos FSB (sikkerhetspolitiet) vokser, da må du dra, sier han.

En artikkel på en myndighetsvennlig side handlet om at han var kritisk til myndighetene og hadde kontakt med fienden. Den inneholdt informasjon som fikk ham til å tro at FSB fulgte med på ham. Samtidig haglet det inn kommentarer i sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil ikke i fengsel

– Det var umulig å jobbe i Russland. Kanskje hvis du er en slags helt og ikke har barn eller familie, kan du være en partisanarbeider. Men jeg er ikke klar til å gå i fengsel. Og selv om jeg hadde vært tapper og gjort det, forstår jeg ikke hva poenget med det skulle ha vært. Jeg ville ha vært en av flere millioner russiske fanger og ikke fått forandret noe, sier Tsjentemirov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Barents Observers redaktør Thomas Nilsen bærer inn nye kontormøbler som skal tas i bruk etter at redaksjonen ble doblet da to russiske journalister kom til Kirkenes i eksil i all hast da Vladimir Putin mobiliserte hæren. Foto: Snorre Schjønberg / NTB
Barents Observers redaktør Thomas Nilsen bærer inn nye kontormøbler som skal tas i bruk etter at redaksjonen ble doblet da to russiske journalister kom til Kirkenes i eksil i all hast da Vladimir Putin mobiliserte hæren. Foto: Snorre Schjønberg / NTB

Artikkelen om ham, og Putins mobiliseringsordre, gjorde at han måtte ut raskt. Derfor pakket han bagen med pass og det nødvendige, og skjulte den hos en venn. Da familien fikk visum, bar det rett ut.

Han sier det var en stor lettelse da finske grensevakter – etter å ha sjekket ham grundig ut – slapp ham inn.

– De sa at de kjente til situasjonen min. Og at jeg var i sikkerhet nå, sier han.

– Roligere nå

Zagore sier at han føler seg mye roligere i kropp og sjel nå som han er i Kirkenes og kan arbeide derfra.

– Vi er mye roligere. Det er veldig gjestmilde her. Man kan lese i russiske aviser at nordmenn er fienden, og at hvis du drar dit, så blir du angrepet og kan dø. Men det er veldig hyggelig. Mange smil, sier han.

Tsjentemirov sier at situasjonen er helt annerledes nå. Kona hans, som er lege, fryktet også å bli sendt til Ukraina. Nå er de trygge, men synes samtidig det er rart å sitte i Kirkenes og tenke på dem hjemme i Russland. Samtidig er frykten for framtida der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror at jeg, som alle andre, er redd for atomkrig, sier han. Han påpeker at det er umulig å avvise at det kan skje, ettersom året har vist hva Putin er villig til å gjøre.

Redd for familie og venner

Zagore peker på familie, venner og kolleger som fortsatt lever i Putins regime.

– Mange er stresset. Jeg tror mange i Russland vil få psykologiske problemer. Det er mange som er deprimerte. Mange av mine venner kan bli sendt i krigen. Nå sitter de bare og venter på hva som vil skje. Du kan ikke gjøre noe i Russland nå. Det kan hende folk drar og gjemmer seg i skogen, sier han.

Denis Zagore fra Murmansk har tatt med seg familien til Kirkenes for å drive uavhengig journalistikk. Han lager podkast, som er en måte å sno seg rundt sensuren på. Foto: Snorre Schjønberg / NTB
Denis Zagore fra Murmansk har tatt med seg familien til Kirkenes for å drive uavhengig journalistikk. Han lager podkast, som er en måte å sno seg rundt sensuren på. Foto: Snorre Schjønberg / NTB

De sier at motivasjonen deres er å nå ut med informasjon til folk i hjemlandet.

– Herfra føles det som å sitte på et fjell og se ned på at huset ditt brenner, sier han.

Vil nå ut med informasjon

Mange av vennene forteller dramatiske historier om hvordan de desperat forsøker å ta seg ut av Russland. Derfor er det vanskelig å svare på hvordan det går, sier han. Han har det bra og er trygg, men vet om mange som ikke er like heldige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå kan vi skrive og snakke. Det er veldig viktig nå. Så klart kan ikke vi knuse Putin, men vi kan snakke med folk og få fram informasjon. Blant annet om situasjonen her i Norge og verden, sier Zagore.

– Det er viktig at de som er igjen, vet at de ikke er alene, sier Tsjentemirov.

Samtidig er Barents Observer ekstra årvåkne nå, med tanke på at FSB også er til stede i Norge og ikke setter pris på at uavhengige russiske journalister jobber herfra.

Zagore frykter for framtida til datteren som er i St. Petersburg. Tsjentemirov frykter på sin side at hans virke kan få konsekvenser for foreldrene, men sier at han håper regimet ikke vil røre hans eldre mor. Faren, som er aktivistisk av seg, har han bedt om å være ekstra forsiktig.

– Jeg håper de har større problemer enn oss. Men jeg er lei av å være redd, som jeg var i Russland. Jeg vil ikke det mer. Jeg hatet det, sier Tsjentemirov.