Forsvarsforsker refser Norges beredskap

Beredskapen er for dårlig på norsk sokkel, mener forsvarsforsker. Russerne kan ha kartlagt området grundig over lang tid, frykter han. Foto: Carina Johansen / NTB
Beredskapen er for dårlig på norsk sokkel, mener forsvarsforsker. Russerne kan ha kartlagt området grundig over lang tid, frykter han. Foto: Carina Johansen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russiske skip kan i lang tid ha drevet med kartlegging av norsk undersjøisk infrastruktur i det skjulte, påpeker forsvarsforsker. Han refser Norges beredskap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den beredskapen er ikke mye å skrive hjem om, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til VG.

Beredskapen på norsk sokkel er skjerpet etter de store gasslekkasjene i Østersjøen. Equinor har hevet beredskapsnivået på sine anlegg i Norge.

Men Norge er ikke godt nok forberedt på et potensielt angrep mot norske gassledninger, mener Ulriksen. Han påpeker at russiske skip har blitt hyret inn til å drive arbeid på norsk sokkel, og at det er grunn til å tro at de også har benyttet anledningen til å kartlegge norsk undersjøisk infrastruktur. Noen av skipene får til og med lov til å seile fritt uten los, legger han til.

– Vi vet at russerne ikke skiller mellom sivilt og militært, eller mellom privat og statlig, slik vi gjør. Alle russiske skip regnes blant statens instrumenter. Det er naivt å tro at slike fartøy ikke brukes i spionasje og kartlegging, og kanskje også til forberedelse av sabotasje. Fullstendig naivt, understreker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har en sårbarhet som enkelte av oss har advart om i mange år. Jeg synes det er frustrerende at det ikke er tatt ordentlig tak i det.

Har styrket beredskapen på norsk sokkel

Ulriksen mener Norge burde kartlagt og patruljert områdene rundt kablene, og slik kunne man oppdaget eventuelle plasserte sprengladninger og utstyr.

– Da vil man oppdage avvik, og kan reagere fort på dem. Vi trenger altså mange ulike sensorer som mater data inn til et hovedkvarter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet har satt i verk flere tiltak for å øke beredskapen rundt norske olje- og gassinstallasjoner. Det samme har bransjen gjort.

Beredskapsdirektør Tone Vangen sier tiltakene på norsk sokkel er styrket etter gasslekkasjene i Østersjøen. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB
Beredskapsdirektør Tone Vangen sier tiltakene på norsk sokkel er styrket etter gasslekkasjene i Østersjøen. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB

Allerede etter invasjonen i Ukraina kom det tiltak fra norske myndigheter som skulle øke beredskapen knyttet til petroleumsnæringen, opplyser Politidirektoratet.

Tiltakene videreføres og forsterkes etter eksplosjonene på Nord stream-ledningene.

− Hendelsen i Østersjøen gir grunnlag for å videreføre og forsterke disse tiltakene, uten at vi kan gå nærmere inn og kommentere på enkelttiltak. For politiet handler det om å bidra til å redusere sårbarhet og sikre verdier i en usikker situasjon, sier beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PST følger situasjonen

Både norske, danske og svenske målestasjoner registrerte kraftige eksplosjoner i samme område som gasslekkasjene i Østersjøen oppsto. Nå antydes det fra flere hold at lekkasjene skyldes sabotasje.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa tidligere onsdag at det ikke er kommet noen spesifikk trussel mot norsk sokkel, men det er på det rene at Norges gass- og oljeinstallasjoner er et utsatt terrormål.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ansvaret for å vurdere trusselsituasjonen i Norge, og Vangen forsikrer at de tar situasjonen på største alvor.

– Det er allerede satt i gang flere tiltak for å sikre en best mulig beredskap ut ifra kunnskapen vi har i dag. Politiet er i tett dialog med PST og vurderer fortløpende om det er behov for å treffe tiltak som svarer på en eventuell utvikling i trusselbildet, sier Vangen.