Kritikk mot ny valgordning på Svalbard

I sommer ble reglene for lokalvalget på Svalbard endret. Lokalpolitikere kritiserer endringen.
I sommer ble reglene for lokalvalget på Svalbard endret. Lokalpolitikere kritiserer endringen. Foto: Tore Meek / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I sommer ble reglene for lokalvalget på Svalbard endret. Lokalpolitikere kritiserer endringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De nye reglene stiller krav om at utlendinger som vil delta i lokalpolitikken, først må ha bodd i en kommune på fastlandet i tre år. Dermed fratas flere hundre utenlandske statsborgere stemmeretten.

– Vi har ikke lenger et velfungerende demokrati. De som blir valgt neste gang, vil mangle legitimitet i deler av befolkningen. Det syns jeg er såpass problematisk at jeg har besluttet å ikke stille til valg neste år, sier Høyres Stein-Ove Skilbrei Johannessen til NRK.

Høsten 2023 er han ferdig i lokalpolitikken.

Det bor i dag vel 2.500 personer i Longyearbyen. Rundt 750 av disse er utlendinger. Tidligere var det sånn at utenlandske statsborgere kunne avgi stemme og stille som kandidater ved lokalvalget på Svalbard, så lenge de først hadde bodd der i tre år.

Ifølge regjeringen er regelendringen et ledd i arbeidet med å opprettholde Longyearbyen som et norsk samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen som trolig er ferdig i lokalpolitikken på Svalbard, er nåværende lokalstyreleder Arild Olsen (Ap).

– Det rokker ved fundamentet i demokratiet når du fratar en stor del av befolkningen muligheten til å stemme, sier han blant annet.

Ifølge Olsen vil de nye valgreglene føre til et tydelig skille mellom «oss» og «dem», og han frykter at det vil oppstå parallellsamfunn i Longyearbyen man ikke har kontroll på.