Ny runde i retten om hundeoppdrett på syke dyr

I februar anket Norsk Kennel Klub dommen fra Oslo tingrett som forbød oppdrett av hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel. Tingretten slo fast at oppdrettet, slik den foregår i dag, skjer i strid med dyrevernloven.

Mandag starter rettsbehandlingen i Borgarting lagmannsrett der det er satt av fem dager til ankesaken. Kennelklubben, Norsk Cavalierklubb og Norsk Bulldogklubb og seks oppdrettere er uenige i tingrettens konklusjon om at avl på de to hunderasene skjer i strid med hundelovens paragraf 25, som handler om avl som sikrer friske dyr.

Norsk Kennel Klub (NKK) mener de ikke hadde noen annen mulighet enn å anke dommen.

– Hvis dette skal danne presedens for fremtiden, blir det svært vanskelig å drive noen form for organisert eller systematisk dyreavl i Norge. Man kan når som helst bli saksøkt av en interesseorganisasjon. Det må være opp til forvaltningsorganet og de sakkyndige å avgjøre hva som er god dyrevelferd, ikke domstolen, sier leder Tom Øystein Martinsen i NKKs hovedstyre.

Uvitenskapelig

Oslo tingrett ga Dyrebeskyttelsen medhold i at dagens måte å drive hundeoppdrett på ikke fremmer god helse, men fokuserer på raserenhet framfor sunne dyr. Både cavalier king charles spaniel og engelsk bulldogg sliter med omfattende helseplager.

Dyrebeskyttelsen mener den eneste veien ut av dette er å krysse inn gener fra friskere hunder, men da må man bryte med dagens rasestandard, noe NKK så langt ikke har gått med på.

– Kennelklubben og raseklubbene har gjennom mange år iverksatt uvitenskapelige tiltak i forsøk på å forbedre de alvorlige problemene de selv erkjenner at eksisterer. Tiltakene har selvfølgelig ikke hatt nevneverdig effekt, men bidrar til å føre valpekjøperne og det norske folk bak lyset. Og i flere tiår har det blitt født mengder med valper til svært utfordrende liv, skriver Dyrebeskyttelsen i en pressemelding i forkant av ankesaken.

Treffer feil

Norsk Kennel Klub mente avlsforbudet i dommen fra Oslo tingrett rammet de mest ansvarlige aktørene og mente derfor rettsavgjørelsen var uriktig og traff feil.

– Det betyr at uansvarlige aktører kan avle de to rasene akkurat som før. Av hensyn til hundevelferden kan vi ikke la denne avgjørelsen stå uprøvd for en høyere rettsinstans, uttalte Martinsen i NKK da anken ble levert inn.

Organisasjonen frykter at Dyrebeskyttelsen vil bruke en ny seier i rettssystemet politisk, og at de vil gå etter flere rasehundmiljøer for å stanse avl, eller for å få innført lov eller forskrift om oppdrett.

Forslag om forskrift

Søksmålet, og Dyrebeskyttelsens seier i første rettsrunde, vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Plagene hos de to hunderasene begrenser seg ikke bare til Norge, men er godt kjent også i utlandet. Fredag, tre dager før rettssaken skal starte i lagmannsretten, sendte Dyrebeskyttelsen ut en ny pressemelding. Denne gang på engelsk.

– Besettelsen av raserenhet burde for lenge siden vært kastet på historiens skraphaug til fordel for vitenskap og medfølelse for hundenes velvære, skriver Dyrebeskyttelsen.

Saken har allerede vekket politikerne. I juni leverte Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo et representantforlag i Stortinget der de tar til orde for bedre dyrevelferd ved hundeavl. I forslaget til ny forskrift om hundeavl går de to inn for at det skal etableres nye regler for hvilke dyr som kan brukes i avl, og at dyrehelse må stå over raserenhet.

– Dyrevelferdsloven må forstås slik at det ikke er lov å avle på syke individer når det ikke finnes friske individer igjen i rasen, skriver stortingsrepresentanten i forslaget.

– Forskriften som skal utarbeides, må få bukt med denne type avl, skriver de videre.