Studenten Wail Kadem kom til Norge med en bachelorgrad i juridiske fag fra Irak. Han ønsket å fortsette utdanningen sin her, men det ble vanskeligere enn han hadde trodd. Foto: Marte Dæhlen / Forskning.no
Hvem er best til å få flyktninger i jobb – Norge, Sverige eller Danmark?
Wail Kadem, flyktning , Nav-ansatt og student fra Irak, har en klar formening om hvilket land det er.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Både Norge, Sverige og Danmark har omfattende integreringsprogrammer for flyktninger som kommer.
Alle tre vil stort sett det samme: hjelpe flyktninger inn i arbeidsmarkedet slik at de blir økonomisk uavhengige.
Likevel finnes det forskjeller, både når det gjelder hva landene vil med integreringen, hvilke tiltak de bruker og hva slags politikk de fører.
Derfor er det relevant å sammenlikne dem – rett og slett for å finne ut hva som funker best.
Det har forskere ved OsloMet nå gjort.
Den skandinaviske mesteren
Alle tre landene har opplevd betydelig innvandring av flyktninger de siste ti årene. Særlig etter flyktningkrisen i 2015, da flyktninger og migranter krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten på grunn av krigen i Syria.
Flere av dem reiste deretter den lange veien til Danmark, Sverige og Norge.
– Det vi vet, er at flyktningkriser ikke går over med det første. Derfor bør vi vite hvordan det går med flyktningene i landene som tar dem imot, sier Vilde Hernes fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHernes er en av forskerne som står bak den nye rapporten.
Hun presiserer at de bare har sett på integrering på arbeidsmarkedet og ikke på de sosiale eller politiske delene av integreringen.
Så hvem er den skandinaviske mesteren i arbeidsmarkedsintegrering?
Norge, Sverige og Danmark
Kort oppsummert jobber flere flyktninger i Norge. Det gjelder både menn og kvinner og spesielt i de første årene de bor i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSvenske flyktninger er hakk i hæl og oppnår det samme etter litt flere år.
Danmark kommer dårligst ut og har både lavere arbeidsdeltakelse og utdanning, på kort og lang sikt.
I tillegg ser det ut til at Norge har høyere sysselsetting blant kvinner enn både Sverige og Danmark. Her kommer Danmark desidert dårligst ut.
Best på de med lav utdanning
– Norge er ganske gode på de med lav utdanning, slår Hernes fast.
Vilde Hernes er forsker ved OsloMet. Foto: OsloMet
Det betyr at flyktninger som har ingen eller lite skole, kommer seg lettere inn på arbeidsmarkedet i Norge enn i de to andre landene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSverige derimot er veldig gode på å få folk med høyere utdanning inn på arbeidsmarkedet.
– Svenskene er kanskje bedre på å sjekke og godkjenne utdanning? spør Hernes.
Hun mener Norge kan ha noe å lære av Sverige for gruppen med flyktninger som kommer til Norge med utdanning. Spesielt når det gjelder folk fra Ukraina, der folk kommer med gode utdanninger – ofte fra universiteter.
Resultatet er at Sverige kan skilte med bedre resultater på lengre sikt for flyktninger med videregående eller universitetsutdannelse fra før.
– Da slår de faktisk Norge, sier Hernes.
– Danmark gjør det dårligere her enn både Sverige og Norge.
Kadem fra Irak
Wail Kadem er en av flyktningene som kom til Norge fra Irak – med utdanning. Han har lest rapporten og har dette å si om den:
– Denne rapporten gjenspeiler det som skjedde i livet mitt, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenKadem kjenner seg nemlig godt igjen i beskrivelsene av hvordan Norge og Sverige tar imot flyktninger med utdanning.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener, i likhet med Hernes, at Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder godkjenning av utdanning fra utlandet.
Kom raskt i arbeid
– Da jeg først kom til Norge som flyktning fra Irak, gikk ting veldig raskt, forteller han.
– Jeg lærte meg språket veldig fort, og introduksjonsprogrammet ble jeg ferdig med etter fire til fem måneder.
Kadem var utdannet jurist i Irak med en bachelorgrad og ønsket å begynne på en mastergrad i Norge.
– Jeg sendte søknad om å få utdannelsen godkjent hos NOKUT og begynte samtidig å søke jobber. Jeg fikk stilling som assisterende butikksjef som jeg kunne ha ved siden av studiene, forteller han.
Samtidig sendte han altså utdanningspapirene sine til NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Det er de som godkjenner utdanning folk har med seg fra utlandet til Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke gode nok papirer
– Ett år etter at jeg sendte første søknad, fikk jeg avslag, sier han.
Da skrev NOKUT ifølge Kadem at de ikke hadde gjort noen faglig vurdering av utdanningen til hans, men at de mente papirene fra Irak ikke var gode nok.
– Jeg sendte klage fram og tilbake i mange år, helt fram til 2019, forteller Kadem.
I løpet av denne tiden gikk han fra å være assisterende butikksjef til å bli butikksjef i samme butikk.
Da han ikke kom noen vei med NOKUT i Norge, sendte Kadem like godt søknaden om å få godkjent utdanningen sin til Sverige.
Da ble han overrasket. Den ble nemlig godkjent etter bare fire måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette må bli mitt nye hjemland, tenkte han.
– Fra å bruke flere år på å få avslag i Norge, fikk jeg ja fra Sverige med en gang.
Svenskene ga også Kadem råd om hvordan kan skulle gå videre for å fullføre utdanningen sin som jurist.
Artikkelen fortsetter under annonsenByttet ut juss med statsvitenskap
Men Kadem ble likevel boende i Norge, og han ga til slutt opp å få utdanningen godkjent her.
– Selv om jeg snakket med NOKUT og sa jeg hadde fått utdanningen godkjent i Sverige, spilte det ingen rolle, forteller han.
I 2019 sa han opp stillingen sin som butikksjef og tok en bachelorgrad i statsvitenskap. Det var da han fikk tilbud om å bli veileder i Nav, og der jobber han fremdeles.
Nå blir det master i statsvitenskap for Kadem.
– Min opplevelse var at Sverige var midt i blinken for sånne som meg som har utdanning fra hjemlandet mitt, sier han.
Ikke alltid mulig å kontakte universitetet i hjemlandet
Dette er Kadems egen fortelling om møtet med Norge og NOKUT. Forskning.no har stilt spørsmål til NOKUT om det er vanlig praksis å ikke vurderer papirer de mener er for dårlige.
NOKUT har ikke mulighet til å uttale seg i enkeltsaker, men svarer blant annet at de ikke gjør faglige vurderinger av innholdet i utdanningen i den generelle godkjenningsordningen deres for utenlandsk høyere utdanning. Men de gjør en sammenligning av utdanningssystemene, og vurderer den utenlandske utdanningen opp mot det norske utdanningssystemet.
Artikkelen fortsetter under annonsenI noen tilfeller kan de ikke godkjenne utenlandsk høyere utdanning basert på vanlig saksbehandling.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Dette har flere årsaker, for eksempel i saker hvor personer som er på flukt, ikke ønsker at NOKUT skal kontakte lærestedet eller utdanningsmyndighetene i hjemlandet for å verifisere at utdanningspapirene er ekte, eller ikke har tilgang til dokumentene», skriver NOKUTs direktør for utenlandsk utdanning Helén Sophie Haugen til forskning.no.
«Når det gjelder Irak har NOKUT vurdert at troverdigheten til irakiske utdanningsdokumenter er for lav til at irakiske utdanninger kan godkjennes etter dokumentbasert saksbehandling. I slike saker tilbyr NOKUT en intervjubasert godkjenningsordning, UVD-ordningen, som alternativ til dokumentbasert godkjenning.»
Ulike måter å integrere på
Ifølge Vilde Hernes fra OsloMet har Norge, Sverige og Danmark ganske ulikt fokus i integreringen sin:
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Danmark har de for eksempel vært opptatt av tiltak som skal få folk i jobb, og da ærlig det som kalles ulønna arbeidstrening, sier hun.
Det betyr at flyktningene jobber som praktikanter uten lønn.
– Mens i Norge har vi økt fokuset på å utdanne flyktningene de siste årene, særlig de med lite utdanning fra før, sier Hernes.
Sverige på sin side har vært opptatt av å godkjenne utdanning fra opprinnelseslandet og å hjelpe flere i jobb. Da har de brukt såkalt subsidiert arbeid, som betyr at staten i en periode betaler lønnen, ikke arbeidsgiver.
Rapporten fra OsloMet inkluderer flyktninger som kom til Norge, Sverige og Danmark mellom 2008 og 2019. Til sammen innebærer dette 280 000 voksne flyktninger.
Artikkelen fortsetter under annonsenFå kvinner med jobb og god inntekt
Oppsummert kommer altså Norge godt ut i sammenlikningen med Sverige og Danmark.
Likevel mener Hernes det er noe som trekker det hele ned.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Selv om Norge kommer godt ut, er det fremdeles store forskjeller mellom kvinner og menn, påpeker Hernes.
Det er for eksempel bare 10 til 20 prosent kvinner som etter ti år i Norge oppnår gjennomsnittsinntekten i Norge.
– Dette gjør at bildet litt annerledes, sier Hernes.
Referanse:
Vilde Hernes m.fl: Nordic integration and settlement policies for refugees: A comparative analysis of labour market integration outcomes. TemaNord 2022. http://dx.doi.org/10.6027/temanord2022-534
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
